§ 9. Lovlig forskjellsbehandling

Likestillings- og diskrimineringsloven·LOV-2017-06-16-51

Kort oppsummert

Forskjellsbehandling er lovlig bare hvis den har saklig formål, er nødvendig og ikke rammer uforholdsmessig hardt.
I arbeidslivet må egenskapen dessuten være avgjørende for arbeidet eller yrket.
Aldersgrenser i lov eller forskrift og rimeligere priser på grunn av alder er uttrykkelig lovlige.
Regelen er én av tre veier til lovlig ulik behandling, sammen med §§ 10 og 11.

Lovteksten ordrett

Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet i § 6 når den

har et saklig formål
er nødvendig for å oppnå formålet og
ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.

I arbeidsforhold og ved valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere er direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk bare tillatt hvis denne egenskapen har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket, og vilkårene i første ledd er oppfylt.

Aldersgrenser som følger av lov eller forskrift, og fordelaktige priser på grunn av alder, er ikke i strid med forbudet i § 6.

Kilde: Lovdata — Likestillings- og diskrimineringsloven § 9

Hva betyr dette?

Paragrafen er lovens hovedunntak fra diskrimineringsforbudet i § 6. Ikke all forskjellsbehandling (ulik behandling av folk) er ulovlig. Behandlingen er tillatt når tre vilkår er oppfylt samtidig. Det må ligge et saklig formål bak. Behandlingen må være nødvendig for å nå dette formålet. Og den kan ikke ramme den det gjelder uforholdsmessig hardt (være for tyngende). Mangler ett av vilkårene, er forskjellsbehandlingen ulovlig.

I arbeidslivet er kravene strengere. Det gjelder ved ansettelser, og også når man velger eller behandler selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere. Direkte forskjellsbehandling (dårligere behandling enn andre får i tilsvarende situasjon) på grunn av for eksempel kjønn eller religion er bare lov hvis egenskapen har avgjørende betydning for selve arbeidet eller yrket. I tillegg må de tre vilkårene fra første ledd være oppfylt. Listen i andre ledd omfatter ikke alder.

Eksempel: En arbeidsgiver vil bare ta imot søkere av ett kjønn til en stilling. Da må arbeidsgiveren kunne vise at kjønnet er avgjørende for arbeidet, og at de tre vilkårene i første ledd også er oppfylt.

Tredje ledd nevner to tilfeller som uttrykkelig ikke regnes som brudd på forbudet. Det første er aldersgrenser som er fastsatt i lov eller forskrift. Det andre er rimeligere priser fordi kunden har en bestemt alder. Slike ordninger er dermed lovlige.

Paragrafen henger tett sammen med naboreglene. § 6 setter forbudet, og fjerde ledd sier at bare forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter §§ 9, 10 eller 11 er diskriminering. § 7 og § 8 forklarer hva direkte og indirekte forskjellsbehandling er. § 10 har egne, snevrere regler for graviditet, fødsel, amming og permisjon: der kreves det at behandlingen er nødvendig for å verne kvinnen, fosteret eller barnet, eller at det finnes andre åpenbare grunner. § 11 åpner for positiv særbehandling (særbehandling som skal fremme lovens formål). § 9 er dermed én av tre veier til lovlig forskjellsbehandling.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i likestillings- og diskrimineringsloven →