Avslag på tilrettelegging for funksjonsnedsettelse – «uforholdsmessig»

Svaret kom som ett ord: uforholdsmessig

Artan har en ryggskade som gjør at han over tid trenger en hev- og senkbar arbeidsplass for å kunne veksle mellom sittende og stående arbeid gjennom dagen. Han sendte en skriftlig søknad til arbeidsgiveren med legeerklæring vedlagt, og fikk to uker senere et kort avslag: tiltaket ble ansett «uforholdsmessig kostbart» for avdelingen. Ingen tall, ingen henvisning til hva et slikt skrivebord faktisk koster, og ingen omtale av at NAV kan dekke deler av denne typen utgifter. Artan satt igjen med et avslag han ikke hadde noe grunnlag for å vurdere, fordi det ikke inneholdt noe han faktisk kunne etterprøve.

Et avslag formulert på den måten reiser et naturlig spørsmål: er «uforholdsmessig» noe arbeidsgiveren faktisk har regnet seg fram til, eller bare et ord som brukes for å avslutte en samtale arbeidsgiveren helst ville unngått?

Artan ventet en uke før han bestemte seg for å svare på avslaget. I den tiden merket han hvor mye ubehaget faktisk kostet ham i det daglige, flere lange dager med stiv rygg og smerter han tidligere hadde klart å regulere bedre med et fleksibelt skrivebord hos en tidligere arbeidsgiver. Det gjorde ham enda tydeligere på at han ikke kunne la et vagt avslag stå uimotsagt.

Plikten til tilrettelegging har en grense, men den ligger høyt

Loven pålegger arbeidsgiver en plikt til å foreta individuell tilrettelegging for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne, slik at de kan få og beholde arbeid, delta og utvikle seg i det. Plikten er ikke ubegrenset, og arbeidsgiver kan i noen tilfeller avslå tiltak som virkelig er uforholdsmessig byrdefulle. Men denne vurderingen skal være konkret, ikke en generell magefølelse om at «det blir nok for dyrt».

Momentene som faktisk skal veies mot hverandre, er hvor stor positiv effekt tiltaket ville hatt for deg og din mulighet til å stå i jobben, hva tiltaket koster sammenlignet med virksomhetens økonomiske situasjon og størrelse, og om det finnes ekstern finansiering som reduserer den reelle kostnaden for arbeidsgiveren selv. Et avslag som hopper rett til konklusjonen uten å vise denne avveiningen, er sjelden godt nok begrunnet til å stå seg.

Tenk deg forskjellen mellom to svar fra samme arbeidsgiver: det ene sier bare «for dyrt», det andre sier «tiltaket koster 8 000 kroner, virksomheten har en årlig omsetning på 40 millioner, og vi har ikke undersøkt om NAV kan dekke deler av beløpet». Bare det andre svaret viser en reell vurdering som faktisk kan etterprøves, og det er nettopp den typen konkrete tall loven forventer at ligger bak et avslag.

NAV betaler ofte det arbeidsgiveren later som koster for mye

Det arbeidsgivere ofte overser, bevisst eller ubevisst, er hvor mye støtte som finnes fra det offentlige for nettopp denne typen tiltak. NAV kan i mange tilfeller dekke hele eller deler av kostnaden ved fysiske tilpasninger, tekniske hjelpemidler eller andre konkrete tiltak som gjør at en ansatt med nedsatt funksjonsevne kan fortsette i jobben sin. Når denne muligheten ikke er undersøkt før avslaget blir gitt, hviler «uforholdsmessig»-vurderingen på et ufullstendig grunnlag.

Artan tok selv kontakt med NAV arbeidslivssenter og fikk bekreftet at det fantes støtteordninger som kunne dekke en vesentlig del av kostnaden til et hev- og senkbart skrivebord. Denne informasjonen la han fram for arbeidsgiveren i en ny henvendelse, og plutselig så «uforholdsmessig kostbart» helt annerledes ut enn i det første avslaget.

Han la ved skjermbilder av NAVs egne nettsider om støtteordningen, sammen med et konkret prisoverslag på skrivebordet fra en leverandør. Da hadde han i praksis gjort mye av den jobben arbeidsgiveren egentlig skulle ha gjort selv før det første avslaget ble sendt, og det ble vanskeligere for arbeidsgiveren å forsvare hvorfor denne informasjonen ikke var innhentet allerede.

Slik bestrider du et avslag som ikke er begrunnet

Be om at avslaget begrunnes skriftlig og konkret: hva tiltaket faktisk ville kostet, hvilke alternativer som ble vurdert, og om muligheten for ekstern finansiering fra NAV ble undersøkt før konklusjonen ble trukket. Et avslag som ikke kan svare på disse spørsmålene, er i realiteten ikke en reell forholdsmessighetsvurdering, bare en påstand kledd i riktig juridisk språk.

Får du fortsatt ikke medhold til tross for at du har lagt fram konkret informasjon om støtteordninger og kostnad, kan du ta saken videre til Diskrimineringsnemnda uten kostnad for deg selv. Har du samtidig vært sykmeldt i forbindelse med tilstanden, kan det også være verdt å se dette i sammenheng med arbeidsgivers tilretteleggingsplikt ved sykdom, som i praksis kan gi deg et ekstra spor inn i samme sak.

Artan endte med å få tiltaket innvilget etter den andre henvendelsen, uten at saken måtte gå videre til nemnda i det hele tatt. Ikke alle er like heldige, men erfaringen hans viser noe viktig: mye av kampen står allerede i å tvinge frem en reell begrunnelse, fordi et avslag som må forklares med tall og alternativer, ofte viser seg vanskeligere å opprettholde enn arbeidsgiveren først trodde.

Kort oppsummert

• Et avslag på tilrettelegging for funksjonsnedsettelse må bygge på en konkret vurdering, ikke bare ordet «uforholdsmessig».
• Momentene som skal veies, er effekten for deg, kostnaden for virksomheten, og tilgjengelig ekstern finansiering.
• NAV dekker ofte hele eller deler av kostnaden ved konkrete tilretteleggingstiltak.
• Krev alltid at et avslag begrunnes skriftlig, med tall og alternativer som faktisk er vurdert.
• Diskrimineringsnemnda kan vurdere saken kostnadsfritt dersom avslaget mangler en reell begrunnelse.