§ 2. Grensen for urimelig skade og ulempe
Du kan ikke gjøre ting på eiendommen din som er til urimelig eller unødvendig skade, ulempe eller fare for naboene dine. Du må tåle litt støy og lukt fra naboen, men det finnes en grense. Hva som er urimelig vurderes ut fra hva man normalt forventer i området dere bor i.
Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.
I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden.
I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader.
Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det reknast som urimeleg så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av personar.
Dette er den aller viktigste regelen i naboloven, ofte bare kalt "tålegrensen". Den sier at som naboer må man tåle litt av hverandre, men at det finnes en smerteterskel for hvor mye som er tillatt. Paragrafen favner svært bredt og dekker alt fra bråk, hundegneldring og lukt, til stygge trær, sjenerende lyskastere og greiner som truer med å henge over taket ditt.
For at naboens oppførsel skal være ulovlig, må to hovedkriterier være på plass.
For det første må ulempen være enten "urimelig" eller "unødvendig".
At en ulempe er "unødvendig", betyr at naboen din ganske enkelt kunne tatt grep for å fikse den. Kan komposthaugen som stinker enkelt flyttes tre meter lengre bort, eller kan støyviften fra varmepumpen snus med et deksel for tre tusen kroner? Da forventer loven at man gjør det.
Hvis problemet er dyrt eller vanskelig å ordne, må retten vurdere om ulempen rett og slett er "urimelig" å leve med for deg.
For å avgjøre hva som er urimelig ulempe, må du og naboen se på området dere bor i. Loven krever at man vurderer hva som er vanlig. Kjøper du hus i et trygt villaområde, kan du ikke brått forvandle bakgården din til et bråkende bilverksted — det forventes ikke av naboene. Bor du derimot midt i sentrum av Oslo, må du tåle vesentlig mer trafikkstøy og lukt fra restauranter enn ellers.
Helt til slutt i paragrafen står det likevel en sikkerhetsventil. Selv om du bor ved siden av en flyplass og bråket egentlig er forventet, kan situasjonen likevel bli regnet som lovstridig og urimelig hvis forstyrrelsen brått stiger til et slikt nivå at den totalt forringer verdien på akkurat ditt hus, og ingen andres.
Jonas bygger en frittstående, murt utendørs peis. Han setter den opp slik at skorsteinen blåser røyken strak vei mot soveromsvinduet til naboen Kari. Hver gang Jonas spanderer ved på peisen, fylles soverommet til Kari med røyk og lukt. Siden røyken lett kunne vært ledet i en annen retning hvis Jonas kjøpte en forlenger til pipen for et par tusen kroner, er bålplassen hans en «unødvendig» skade for naboen. Han kan lovlig tvinges til å bygge om pipen og dekke sine egne kostnader.
- Kreve total stillhet midt på dagen i et tett bystrøk — dette bryter sjelden med lovens grense.
- Glemme at retten også vurderer «naturmangfoldet». Kommunen dømmer sjelden et sjeldent faunatre til beskjæring bare for å gi sol til hekken din.
- Bygge bråkende utstyr (som pumper) rett under soveromsvinduet til naboen din i stedet for i din egen bod.
Stenges all sollyset ute, eller mister du forstanden over uutholdelig varmepumpebråk fra naboen dagen lang? Først må du spørre deg selv ærlig om dette er noe som er vanlig å tåle akkurat i ditt strøk. Er svaret nei, er sjansen stor for at det ikke regnes innenfor tålegrensen.
Ta saken alltid opp ansikt til ansikt med dem først. Mange skjønner ikke hvor plagsomt utstyret eller hundene deres virker for andre. Avlever beskjeden pent. Hvis de ikke gjør noe, før en skriftlig loggbok. Skriv deretter en sivilisert e-post til naboen med et konkret og billig forslag for bedring («Ber vennligst om at du bygger et lokk over komposten»). Vil de fortsatt nekte at de forstyrrer grensen, bør du ta neste steg mot Konfliktrådet og ta saken formelt videre derifra gratis.