§ 16. Erstatning betales vanligvis som en engangssum
Når du har krav på erstatning eller kompensasjon (vederlag) fra naboen, er hovedregelen at pengene skal betales ut som ett samlet beløp (en engangssum). Månedlige avbetalinger kan bare brukes hvis tapet er løpende, uvisst hvor lenge varer, eller involverer personskade.
Ved skade og ulempe skal erstatningen eller vederlaget som hovudregel setjast til ein sum pengar ein gong for alltid (ein eingongssum).
Ved personskade gjeld skadeerstatningslova § 3-9 om terminvise ytingar. For annan skade, ulempe eller tap kan retten fastsetja at erstatningen eller vederlaget heilt eller delvis skal svarast i terminvise ytingar dersom: a. det er uvisst kor lenge tidsavgrensa verksemd vil føre til skade, ulempe eller tap, eller b. det er grunn til å rekna med at skaden, ulempa eller tapet innan rimeleg tid vil verta vesentleg redusert.
Retten kan og fastsetja terminvise erstatningar eller vederlag som skal gjelda inntil vidare dersom det er uvisst kva for omfang skaden, ulempa eller tapet vil få, og retten difor gjer vedtak om å venta ei bestemt tid med å fastsetja den endelege erstatningen.
Paragrafen styrer rent praktisk hvordan utbetalinger mellom naboer skal skje. Målet i norsk rett er å gjøre seg ferdig med en konflikt og gå videre. Derfor slår første ledd fast: "En gang for alltid". Får du 50 000 kr for at naboen har redusert verdien av huset ditt ved et ulovlig byggeprosjekt, skal du ha 50 000 kr utbetalt nå. Naboen kan ikke ensidig bestemme at de vil betale deg en tusenlapp i måneden i fire år.
Men noen ganger er ikke problemet løst for alltid. Unntakene beskrives i resten av paragrafen: Hvis naboen driver en fabrikk som bråker voldsomt i sommerhalvåret, vet man ikke sikkert om fabrikken skal drives i to eller ti år. Hvis naboen din i tillegg taper leieinntekter hver sommer på grunn av bråket, kan domstolen bestemme at erstatningen skal betales "terminvis" (for eksempel hvert år støyproblemet varer). Det samme gjelder hvis det er uvisst hvor stort tapet faktisk vil bli på sikt.
For å sikre den som har krav på de løpende pengene, gir loven deg et automatisk pantesikkerhet i naboens eiendom, som retten skal tinglyse. Det betyr at hvis naboen nekter å betale, eller går konkurs, har du pant i tomten og kan tvinge frem et salg for å få pengene dine.
Sara får ødelagt belegningssteinen og hagemuren sin verdt 150 000 kr, fordi naboens graving førte til utrasing (§ 5 og § 9). Naboen foreslår at han kan betale 10 000 kr i måneden over litt mer enn et år, siden han har dårlig råd. Sara peker på naboloven § 16. Hun krever at tapet er endelig konstatert, det vil ikke «endres» på sikt, og at hun har rett på hele beløpet som en engangssum for å kunne leie inn en entreprenør nå. Naboen må ta opp et lån for å innfri engangssummen.
- Godta en privat avbetalingsplan med en blakk nabo, for deretter å oppleve at utbetalingene stopper etter tre måneder (og du har ingen tinglyst sikkerhet).
- Som utbygger: Tro at man kan smøre erstatningen tynt utover flere år, til tross for at skaden på naboeiendommen er et engangstap (for eksempel en sprengt mur).
Forvent og krev en engangsutbetaling. Det er enklest og tryggest for alle. Må dere likevel inngå en privat avtale om at naboen betaler i rater (fordi ingen vil dra saken for domstolen), sørg for at avtalen er bunnsolid, skriftlig, og gjerne signert med vitner eller i forliksrådet.
Hvis dere står i retten og dommeren lander på at utbetalingen skal skje terminvis (månedlig/årlig), sørg for at advokaten din passer på at domstolen husker å tinglyse panteretten i naboens bolig, slik § 16 krever. Da forsvinner ikke pengene dine selv om naboen selger huset eller går personlig konkurs.