Hva koster en ansatt utover lønnen?

Arbeidsgiveravgift kommer på toppen av lønnen

Arbeidsgiveravgift er en avgift bedriften betaler til staten av lønn og annen godtgjørelse til ansatte (folketrygdloven § 23-2). Den trekkes ikke fra den ansattes lønn, men kommer på toppen. Satsen avhenger av hvilken sone virksomheten er registrert i. I 2026 er satsene:

• sone 1: 14,1 prosent
• sone 1a: 10,6 prosent opp til et fribeløp
• sone 2: 10,6 prosent
• sone 3: 6,4 prosent
• sone 4: 5,1 prosent
• sone 4a: 7,9 prosent
• sone 5: 0 prosent

Avgiften beregnes av lønn, feriepenger, bonus og overtid. Den beregnes også av naturalytelser som skal skattlegges, som firmabil, og av det bedriften betaler inn til tjenestepensjon. Lønn som bedriften får refundert fra NAV etter visse regler, er unntatt. Det samme gjelder utlegg den ansatte får dekket etter kvittering, fordi det ikke er lønn. Avgiften betales annenhver måned.

Feriepenger: tillegg for timelønnede, omfordeling for fastlønnede

Feriepengene er minst 10,2 prosent av det den ansatte fikk utbetalt i lønn året før (ferieloven § 10). Ansatte som fyller 60 år i ferieåret, får 2,3 prosentpoeng ekstra av grunnlaget opp til 6 G. Har dere avtalt fem ukers ferie, er det vanlig å avtale 12 prosent. Det følger da av avtalen, ikke av ferieloven.

Hvor mye feriepengene koster deg, avhenger av lønnsformen.

En timelønnet får ikke betalt for timer hun ikke jobber. Feriepengene er det hun lever av i ferien, og de kommer fullt ut i tillegg til timelønnen.

En fastlønnet får som regel trekk i lønnen for feriedagene og feriepenger i stedet. Feriepengene erstatter da i hovedsak lønnen i ferien. Over et helt år betaler du derfor ikke 10,2 prosent ekstra oppå årslønnen. Kostnaden er at du betaler omtrent en hel årslønn for rundt 47 ukers arbeid. Feriepengene er likevel en gjeld som bygger seg opp hver måned, og alt som er opptjent, skal betales ut når den ansatte slutter.

Tjenestepensjon

Bedriften har plikt til obligatorisk tjenestepensjon (OTP) når den har minst to personer i minst 75 prosent stilling, minst én ansatt uten eierinteresse i minst 75 prosent stilling, eller flere med minst 20 prosent stilling som til sammen utgjør to årsverk. Les mer om plikten til OTP med én ansatt.

Innskuddet skal være minst 2 prosent av lønnen opp til 12 G, som er 1 638 588 kroner med grunnbeløpet fra 1. mai 2026. Bedriften kan velge en høyere sats. Arbeidsgiveravgift beregnes også av innskuddet, og pensjonsleverandøren tar betalt for å administrere ordningen.

Forsikring, sykefravær og det som ikke står på lønnsslippen

Alle arbeidsgivere skal ha yrkesskadeforsikring for de ansatte. Prisen avhenger av bransjen og hvor farlig arbeidet er. Les mer om hvorfor alle arbeidsgivere må ha yrkesskadeforsikring.

Blir den ansatte syk, betaler bedriften sykepenger de første 16 kalenderdagene (arbeidsgiverperioden). Deretter betaler NAV. Betaler du full lønn videre etter arbeidsgiverperioden, kan du kreve refusjon fra NAV. Les mer om arbeidsgiverperioden og refusjon.

Så kommer kostnadene som ikke følger av loven, men av at noen skal jobbe:

• utstyr, som PC, telefon, verktøy og arbeidsklær
• plass i lokalene
• opplæring de første ukene, både den ansattes tid og din
• lønnssystem eller regnskapsfører til lønnskjøringen
• rekruttering

Disse varierer så mye mellom bransjer at et prosenttall blir misvisende. Regn dem ut for din egen bedrift.

Hva koster en ansatt i praksis? Linneas to alternativer

Linnea har et AS i sone 1 og trenger mer hjelp. Hun regner på to alternativer.

Alternativ A er en fast ansatt i 100 prosent stilling med 540 000 kroner i årslønn. Arbeidsgiveravgiften blir 76 140 kroner. OTP med minstesatsen blir 10 800 kroner, og arbeidsgiveravgift av innskuddet 1 523 kroner. Til sammen er det 628 463 kroner, eller rundt 16 prosent over årslønnen. Den ansatte får trekk for feriedagene og feriepenger i stedet, så feriepengene legger lite til over året. Forsikring, utstyr og eventuell sykelønn kommer i tillegg. Blir den ansatte syk i to uker, betaler Linnea lønn for de dagene uten å få arbeid igjen.

Alternativ B er en timelønnet hjelper som jobber 1 200 timer i året til 220 kroner timen. Lønnen blir 264 000 kroner. Feriepengene blir 26 928 kroner. Arbeidsgiveravgift av lønn og feriepenger blir 41 021 kroner. Til sammen er det 331 949 kroner, rundt 26 prosent over timelønnen. Om hjelperen skal ha tjenestepensjon, avhenger av pensjonsordningen og stillingsstørrelsen.

Regnestykket viser at en timelønnet koster mer per time enn timelønnen tilsier, fordi feriepengene og avgiften av dem kommer oppå.

Kort oppsummert

• Svaret på hva koster en ansatt er i sone 1 rundt 16 prosent over lønnen med arbeidsgiveravgift og minste tjenestepensjon.
• Arbeidsgiveravgiften følger sonen og beregnes også av feriepenger, naturalytelser og pensjonsinnskudd.
• For timelønnede kommer feriepenger på 10,2 prosent fullt ut i tillegg. For fastlønnede erstatter de i hovedsak lønnen i ferien.
• Yrkesskadeforsikring er pliktig, og bedriften betaler sykepenger de første 16 dagene.
• Utstyr, lokaler, opplæring og lønnsadministrasjon kommer i tillegg og varierer med bransjen.