På denne siden
På denne siden
Selskap

Obligatorisk tjenestepensjon for én ansatt – når slår plikten inn?

4 min lesetid
Kort svar

OTP én ansatt er spørsmålet Sanjay googlet samme uke han signerte arbeidskontrakten med sin første fulltidsansatte, etter å ha drevet konsulentselskapet alene i tre år. Svaret er at plikten til obligatorisk tjenestepensjon ikke nødvendigvis venter til du har flere ansatte, den kan slå inn allerede ved den første, avhengig av stillingsprosent og hvor mange som faktisk er ansatt i selskapet. Minstesatsen arbeidsgiver skal dekke, er to prosent av lønnen mellom null og tolv ganger folketrygdens grunnbeløp. Er terskelen nådd, er OTP ikke noe du kan utsette til selskapet har bedre likviditet, det er en plikt fra det tidspunktet vilkårene er oppfylt.

Terskelen som avgjør om OTP for én ansatt slår inn ved den første ansettelsen

Plikten inntrer når bedriften har ansatte som til sammen utgjør et visst omfang. Har du minst to personer med arbeidstid og lønn som utgjør syttifem prosent eller mer av full stilling, er terskelen nådd. Det samme gjelder om du har minst én ansatt uten eierandel med syttifem prosent stilling eller mer, selv om det bare er den ene personen. Har du flere deltidsansatte med minst tjue prosent stilling hver, som til sammen utgjør minst to årsverk, slår plikten inn også da.

For Sanjay, som ansatte én person i hundre prosent stilling uten eierandel i selskapet, var svaret enkelt: plikten gjaldt fra dag én, ikke fra en senere milepæl han hadde sett for seg. Han fant først ut av dette ved å lese nærmere om pliktene som følger med den første ansettelsen, som viste at OTP sjelden kommer alene.

Mange forveksler også terskelen for OTP med terskelen for andre arbeidsgiverplikter, som yrkesskadeforsikring, og tror at fordi den ene plikten ikke gjelder ennå, gjør ikke den andre det heller. De to reglene er helt uavhengige av hverandre, og yrkesskadeforsikring gjelder fra første arbeidstime uansett stillingsprosent, mens OTP altså krever at en av tersklene over er nådd.

To prosent er minstesatsen, ikke fasiten for hva du bør gi

Loven setter en minstesats på to prosent av lønnen mellom null og tolv G, der G er folketrygdens grunnbeløp. Ingenting hindrer deg i å gi mer, og noen arbeidsgivere gjør det bevisst som en del av det de tilbyr i et stramt arbeidsmarked. Det du derimot ikke kan gjøre, er å gi mindre enn minstesatsen når plikten først er utløst, uansett hvor stramt budsjettet er det første driftsåret. Stillingsprosenten som avgjør om plikten er nådd, bør for øvrig fremgå tydelig av selve arbeidsavtalen, ikke bare av en muntlig forståelse mellom partene.

Sanjays egen pensjon: gjelder plikten også når eieren er eneste andre ansatte

Et vanlig spørsmål er om eieren selv skal regnes med når man vurderer om terskelen er nådd, og om eieren selv har krav på å være med i ordningen. Her varierer det ut fra eierform og hvor stor eierandel og stilling eieren selv har i selskapet, og det er verdt å avklare konkret med den som administrerer pensjonsordningen, siden feil registrering kan bety at eieren selv går glipp av innskudd vedkommende faktisk har krav på. OTP er for øvrig bare én av flere plikter som utløses samtidig, se også yrkesskadeforsikring for ansatte, som gjelder fra samme tidspunkt.

Sanjay valgte en leverandør som lot ham sette opp ordningen digitalt på egen hånd, uten å måtte gjennom en lang søknadsprosess, og fikk bekreftelse på at ordningen var operativ før den ansattes første lønnskjøring. Det er verdt å sjekke leveringstid hos leverandøren tidlig, slik at ikke selve etableringen av ordningen blir flaskehalsen når terskelen først er nådd.

Endrer stillingsprosenten seg underveis, for eksempel fordi den ansatte går ned til seksti prosent stilling en periode, kan det påvirke om terskelen fortsatt er oppfylt. Sanjay la derfor inn en årlig påminnelse om å sjekke om vilkårene for OTP fortsatt stemte med den faktiske bemanningen, i stedet for å anta at en ordning som først er opprettet, aldri trenger å vurderes på nytt.

Bytter den ansatte jobb senere, skal opptjent pensjonskapital som hovedregel følge med til en pensjonskonto vedkommende selv rår over, ikke bli liggende igjen hos Sanjays selskap. Dette er noe han informerte den ansatte om allerede ved oppstart, slik at det ikke ble et uklart spørsmål den dagen arbeidsforholdet en gang skulle avsluttes.

Konsekvensen av å la det gli: hva som skjer hvis ordningen mangler

Mangler bedriften OTP når plikten er utløst, er det ikke bare en formalitet som kan ryddes opp i senere uten kostnad. Den ansatte kan kreve etterbetaling av innskudd for perioden ordningen skulle vært på plass, og en slik regning kan bli overraskende stor om den har fått ligge i flere år. Oppdager du at fristen allerede er passert, er det billigere å ordne det nå enn å vente til noen spør.

Kort oppsummert

  • OTP for én ansatt kan gjelde fra første ansettelse, avhengig av stillingsprosent og antall ansatte i selskapet.
  • Minstesatsen er to prosent av lønn mellom null og tolv G, og du kan gi mer, men aldri mindre når plikten er utløst.
  • Terskelen kan nås med én ansatt uten eierandel i minst syttifem prosent stilling, ikke bare med flere ansatte.
  • Manglende OTP kan utløse krav om etterbetaling av innskudd for hele perioden plikten har vært aktiv.
  • Avklar om eieren selv skal være med i ordningen, siden svaret varierer med eierform og egen stilling i selskapet.
Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak