På denne siden
På denne siden
Bolig og leie

Kommunen krever utbedring av veien jeg eier med naboene

5 min lesetid|Avhendingslova
Kort svar

Når kommunen krever utbedring av en privat vei du eier sammen med naboene, kan pålegget rettes mot deg som eier, og du må normalt svare på forhåndsvarselet innen fristen. Kommunen skal først varsle skriftlig og gi minst tre uker til å uttale seg. Om du kan kreve noe av selgeren, avhenger av hva han visste om veiens stand og om kommunen hadde varslet ham før salget. Fordelingen av regningen mellom deg og de andre veieierne følger av det dere har avtalt.

Bygger på§ 3-7§ 3-8§ 3-10§ 4-12Avhendingslova

Hvordan kommunen går fram

Eieren eller den ansvarlige skal holde byggverk og installasjoner i forsvarlig stand, slik at det ikke oppstår fare eller vesentlig ulempe (plan- og bygningsloven § 31-1). Kommunen skal forfølge overtredelser av loven, men kan la være når forholdet er av mindre betydning (plan- og bygningsloven § 32-1).

Før kommunen gir pålegg, skal den ansvarlige varsles skriftlig, med minst tre ukers frist til å uttale seg (plan- og bygningsloven § 32-2). Deretter kan kommunen gi pålegg om retting, opphør av bruk eller stans, og pålegget skal ha en frist (plan- og bygningsloven § 32-3). Et endelig pålegg kan tinglyses som en heftelse på eiendommen. Utgjør veien en umiddelbar fare, kan kommunen gi pålegg om øyeblikkelig sikring uten forhåndsvarsel (plan- og bygningsloven § 31-8).

Hvem pålegget rettes mot når veien er felles

Loven definerer ikke «den ansvarlige» nærmere i kapittel 32, og hvordan kommunen velger å rette et pålegg mot flere eiere av en felles vei, kan variere. Du kan ikke regne med at pålegget aldri kan gå til deg som ny eier. Omvendt kan du ikke uten videre anta at kommunen kan velge deg alene uten å ha vurdert de andre veieierne.

Les pålegget nøye. Står alle eierne oppført, eller bare du? Er fristen realistisk for en felles vei der flere må bli enige? Ber du kommunen skriftlig om lengre frist og begrunner det, har du bedre grunnlag enn om du bare lar tiden gå. Fordelingen mellom eierne avgjøres av det dere har avtalt, for eksempel i en veiavtale. Finnes ingen slik avtale, er det en tvist mellom naboene, og den er en annen sak enn kommunens krav.

Tvangsmulkt og forelegg hvis fristen løper ut

Blir pålegget ikke fulgt, kan kommunen fastsette tvangsmulkt. Den kan løpe så lenge forholdet varer, være et engangsbeløp eller begge deler, og den tilfaller kommunen (plan- og bygningsloven § 32-5). Kommunen kan sette ned eller frafalle mulkten når forholdet er rettet. Etterkommes ikke pålegget, kan kommunen også utferdige forelegg, og reises ikke søksmål innen 30 dager, får forelegget samme virkning som en rettskraftig dom (plan- og bygningsloven § 32-6).

Se derfor på fristen først. Begynner mulkten å løpe, øker kostnadene mens dere diskuterer. Har dere en avtale med naboene om at én av dere leder arbeidet, bør kommunen få beskjed om det skriftlig.

Slik gikk det for Ottar

Ottar overtok et hus i mai. Adkomsten er en grusvei han eier sammen med tre naboer. I oktober kom et forhåndsvarsel fra kommunen om at veien hadde skader som kunne gi fare for kjøretøy, med frist på tre uker til å uttale seg og et varsel om pålegg om utbedring.

Han la ut brevet til naboene og fant ut at kommunen hadde sendt samme varsel til den forrige eieren ett år før salget. Selgeren hadde ikke sagt noe. Ottar skrev til kommunen innenfor fristen, ba om utsettelse fordi flere eiere måtte bli enige, og skrev til selgeren og ba om svar på hvorfor varselet ikke ble nevnt.

Kommunen ga en lengre frist. Selgeren svarte at han hadde ment saken var lagt bort. Ottar hadde tilbudene fra to entreprenører på veiarbeidet, og selgeren gikk til slutt med på å dekke Ottars del. Naboene delte resten seg imellom.

Selgerens ansvar for en felles vei

Eiendommen har en mangel hvis du ikke fikk opplysning om forhold selgeren kjente eller måtte kjenne til, og som du hadde grunn til å regne med å få (avhendingslova § 3-7). Et varsel fra kommunen selgeren fikk før salget, er et typisk slikt forhold. Selgeren kan også ha oppgitt noe om veiens stand som viste seg å være feil (plan- og bygningsloven § 3-8). Du må selv sannsynliggjøre at vilkårene er oppfylt.

Har du derimot selv sett veien i dårlig stand ved visning, kan du ikke uten videre kreve noe for forhold du kjente til eller burde kjent til (plan- og bygningsloven § 3-10). Har selgeren fått et endelig pålegg som er tinglyst, står det i grunnboka, og det kan være vanskelig å hevde at du ikke fikk vite om det.

Hva du kan kreve og hvordan

Er det en mangel, kan du kreve prisavslag eller erstatning. Kostnaden dokumenterer du med tilbud fra fagfolk. Tilbyr selgeren å dekke utbedringen selv, må du vurdere tilbudet mot tilbudene fra fagfolk før du svarer. Den generelle gjennomgangen av krav og frister ligger i artikkelen om pålegg fra kommunen som kommer etter kjøpet.

Har kommunen holdt på med veien lenge, er spørsmålet om gamle forhold omtalt i artikkelen om hvor lenge kommunen kan gi pålegg for gamle forhold. Vet du at selgeren fikk varsel i forkant, er det aktuelt å lese om varsel fra kommunen før salget. Mer om det generelle kommunale pålegget står i artikkelen om hva du gjør hvis kommunen krever retting etter boligkjøp.

Kort oppsummert

  • Kommunens pålegg om utbedring av en privat vei kan rettes mot deg som eier, og du har minst tre uker til å uttale deg.
  • Svar på forhåndsvarselet innen fristen og be skriftlig om lengre tid hvis flere eiere må bli enige.
  • Fordelingen av kostnadene mellom veieierne avgjøres av det dere har avtalt, ikke av kommunen.
  • Krav mot selgeren forutsetter at han kjente til varselet eller veiens stand før salget.
  • Tvangsmulkt kan begynne å løpe når fristen i pålegget utløper.
Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak