§ 32-3. Pålegg om retting og pålegg om stans

Dette er myndighetenes grunnleggende reaksjon når noen bryter plan- og bygningsloven eller regler gitt i medhold av den. Den ansvarlige kan få pålegg om å rette det ulovlige, om å slutte å bruke noe, om å avslutte en virksomhet eller om å stanse et arbeid som pågår.

Et pålegg må alltid ha en frist for når det skal være oppfylt. Sammen med pålegget kan myndighetene fastsette tvangsmulkt (et beløp som skal presse fram retting). Pålegget skal også opplyse om at manglende oppfølging kan føre til forelegg, som kan få samme virkning som en dom. Et endelig pålegg kan tinglyses (registreres i grunnboken) som en heftelse på eiendommen. Et eksempel med lovens roller: en ansvarlig bruker et byggverk på en måte som strider mot loven. Myndighetene kan pålegge vedkommende å slutte med bruken innen en bestemt frist, og legge på tvangsmulkt hvis fristen ikke holdes.

Før pålegg gis, må den ansvarlige få skriftlig forhåndsvarsel etter § 32-2, med minst tre uker til å uttale seg. Haster det, kan § 32-4 brukes i stedet. Der kan stans eller opphør gis med øyeblikkelig virkning og uten forhåndsvarsel. § 32-5 regulerer tvangsmulkt nærmere. Følges ikke pålegget innen fristen, kan myndighetene utferdige forelegg etter § 32-6. Blir en dom eller et likestilt forelegg heller ikke fulgt, kan myndighetene la arbeidene utføres for den ansvarliges regning etter § 32-7. Overtredelsesgebyr etter § 32-8 er en egen reaksjon ved siden av pålegget. Bakgrunnen er plikten i § 32-1, som sier at kommunen skal forfølge overtredelser.