§ 19. Meldeplikt til politiet for utlendinger

Paragrafen pålegger utlendinger å melde seg til politiet i noen situasjoner. Den første gjelder dem som har fått oppholdstillatelse før de kom til Norge. De må gå til politiet på oppholdsstedet, og det må skje innen en uke etter ankomst. Den andre gjelder dem hvis søknad om oppholdstillatelse fortsatt behandles: skifter de bosted, skal politiet få beskjed. Har søknaden fått avslag, gjelder meldeplikten videre helt til personen har forlatt landet.

Tredje ledd gir Kongen adgang til å utvide plikten i forskrift. Da kan også utlendinger som ikke trenger oppholdstillatelse, og de med permanent tillatelse, pålegges å melde bopel til politiet og arbeid eller erverv til vedkommende myndighet. Forskriftsreglene står ikke i loven.

Eksempel: en utlending får oppholdstillatelse før avreise og kommer til Norge. Innen en uke må vedkommende melde seg for politiet der han eller hun bor. Flytter samme person mens en søknad om ny tillatelse behandles, må politiet få melding om det. Får personen avslag, gjelder plikten til vedkommende er reist ut.

Paragrafen er den første av flere meldebestemmelser. § 20 gjelder andre enn utlendingen selv: der kan Kongen i forskrift pålegge for eksempel hoteller og arbeidsgivere å melde til politiet. § 21 gir politiet adgang til å stanse en person og kreve legitimasjon, § 21a til å holde en utlending tilbake, og § 22 handler om at Tolletaten og andre myndigheter kan få adgang til å gjennomføre utlendingskontroll. Bestemmelser lenger bak i loven viser til denne paragrafen: § 108 (Straff), § 130 (Tvangsmidler mv.) og § 106d (Fare for unndragelse). Hva de sier om meldeplikten, står i de paragrafene og er ikke gjengitt her.