DNA og fingeravtrykk hos politiet – plikten til å avgi, og lagringen

Når politiet kan kreve DNA-prøve fra deg

Retten til å ta DNA-prøve og fingeravtrykk er ikke ubegrenset. Den er knyttet til at du har status som mistenkt eller siktet i en straffesak, og at saken har en viss alvorlighetsgrad, ikke til enhver bagatell politiet etterforsker. Er vilkårene oppfylt, kan du normalt ikke motsette deg selve prøvetakingen, men du kan alltid be om at politiet forklarer hvilket grunnlag de bygger kravet på.

Du kan også be om innsyn i egen straffesak før tiltale er tatt ut for å se mer av hva som ligger til grunn for at du er blitt siktet.

Er du i tvil om vilkårene faktisk er oppfylt i din sak, kan du be om en skriftlig bekreftelse fra politiet på hvilket rettslig grunnlag prøven bygger på, i tillegg til den muntlige forklaringen du får der og da.

Er du bare vitne i saken, ikke mistenkt eller siktet, skal du normalt ikke bli bedt om å avgi DNA-prøve i det hele tatt, siden hjemmelen er knyttet til din egen status i saken, ikke til at du tilfeldigvis befinner deg i nærheten av en hendelse.

Hva som skjer med prøven etterpå

Spyttprøven eller fingeravtrykket blir analysert og lagt inn i et system som gjør det mulig å sammenligne med spor fra åstedet i din egen sak, og i noen tilfeller andre saker politiet etterforsker. Dette er separat fra selve avhøret og separat fra det som skjer med en eventuelt beslaglagt telefon, selv om alt kan foregå samme dag og kjennes overveldende når du står midt oppe i det.

Resultatet av analysen legges som regel også inn i sakens dokumenter, slik at både du og forsvareren din etter hvert kan se hva den faktisk viste, ikke bare at prøven ble tatt.

Får du spørsmål om hvor lang tid analysen tar, kan svaret variere mye avhengig av hvor mye kapasitet det aktuelle laboratoriet har, og om saken haster av andre grunner. Det er greit å spørre etterforskeren om et omtrentlig tidsperspektiv, selv om det sjelden blir helt eksakt.

Registrene DNA-profilen din kan havne i

Det finnes ulike registre med ulike formål, og hvilket register opplysningene dine ender opp i avhenger av hva saken gjelder og hva utfallet blir. Noen registre er knyttet direkte til etterforskningen av den konkrete saken, mens andre er mer permanente identitetsregistre som kan brukes til å koble deg til spor i fremtidige saker.

Hvor lenge opplysningene dine blir liggende, og under hvilke vilkår de eventuelt slettes, varierer, og det er verdt å spørre etterforskeren konkret om akkurat din sak i stedet for å anta noe generelt.

Registrering i et register er ikke det samme som en dom eller en anklage i seg selv, men det er likevel forståelig at det kan føles ubehagelig å vite at opplysninger om deg ligger lagret et sted du ikke har full oversikt over.

Er du i tvil om nøyaktig hvilket register du er registrert i, og hvorfor, har du i utgangspunktet krav på å få en forklaring på dette fra politiet, selv om selve den tekniske oppbyggingen av registrene kan virke komplisert utenfra.

Kan du kreve at opplysningene slettes

Blir saken din henlagt, eller ender den med frifinnelse, kan det være grunnlag for å be om at opplysningene fjernes fra registrene de er lagt i, avhengig av hvilket register det er snakk om og hvorfor de ble lagt inn.

Dette skjer ikke automatisk i alle tilfeller, så det er lurt å følge opp aktivt i stedet for å anta at alt slettes av seg selv den dagen saken er over. En henvendelse til politiet, eventuelt med hjelp fra forsvareren din, er stedet å starte.

Har du flere saker som er avsluttet på ulikt vis opp gjennom årene, kan det være lurt å be om en samlet oversikt over hva som faktisk ligger registrert på deg, i stedet for å anta at alt fra eldre saker automatisk er borte.

Hva som skjer i selve prøvetakingen

Selve prøvetakingen er som regel enkel og lite inngripende rent fysisk, en spyttprøve fra munnen eller et avtrykk av fingertuppene tar bare et par minutter. Det som ofte oppleves tyngre er situasjonen rundt, altså det å bli bedt om det i forbindelse med en sak du kanskje selv synes er liten eller ubehagelig å bli koblet til.

Du har rett til å spørre hvem som utfører prøven, hva den konkret skal brukes til i din sak, og om resultatet vil bli sammenholdt med andre spor som allerede er sikret. Er det noe ved fremgangsmåten som virker uklart, kan du be om at forsvareren din er til stede eller kontaktes før prøven tas.

Nekter du å samarbeide om selve prøvetakingen når vilkårene er oppfylt, kan politiet i noen tilfeller sørge for at prøven likevel blir tatt, siden dette ikke er noe du kan reservere deg mot på samme måte som ved en kode du bare kan tie om.

Kort oppsummert

• Politiet kan bare kreve DNA-prøve når vilkår knyttet til status og alvorlighet er oppfylt.
• Prøven analyseres og kan brukes til å sammenligne med spor i saken din.
• Ulike registre har ulikt formål, og lagringstiden for en DNA-profil varierer.
• Blir saken henlagt eller ender med frifinnelse, kan du be om å få opplysninger slettet.