§ 8. Passkravet ved innreise til Norge

Paragraf 8 er passkravet i utlendingsloven. Den som kommer til Norge fra utlandet, må som hovedregel ha pass eller et annet legitimasjonsdokument som er godkjent for reise. Kravet gjelder likevel bare når ikke noe annet er bestemt. Paragrafen sier ikke selv hvilke dokumenter som holder mål. Det er departementet som fastsetter kravene, både for innreise og for opphold i landet.

Loven har en sikkerhetsventil. Utlendingsdirektoratet kan i særlige tilfeller frita en person fra passkravet eller godta et annet dokument enn det de vanlige reglene tillater. Unntaket er snevert, og det er direktoratet som avgjør. Et konstruert eksempel: en utlending kommer uten godkjent pass. Utgangspunktet er da at kravet ikke er oppfylt, med mindre direktoratet har gitt fritak eller godtatt et annet dokument.

Passkravet er første trinn i et system for innreise. Neste trinn er visum. Etter § 9 må utlendinger som hovedregel ha visum, med unntak som Kongen kan gi i forskrift. Etter § 10 har en søker rett til Schengenvisum for korte besøk når vilkårene er oppfylt, og et gyldig reisedokument er ett av vilkårene. Mangler du godkjent pass, kan det altså få følger både etter § 8 og i en visumsøknad. Paragraf 11 åpner for visum av humanitære grunner selv om § 10 ikke er oppfylt. Søknader om visum avgjøres etter § 13 av Utlendingsdirektoratet, men myndigheten kan også legges til utenrikstjenesten. Paragraf 12 gjelder innreisevisum for den som får oppholdstillatelse eller venter på en.

Straffebestemmelsen i § 108 viser til § 8, men kildene forklarer ikke nærmere hva som rammes.