Kan hvem som helst få lese dommen i saken min?
Som hovedregel har allmennheten rett til innsyn i rettsavgjørelser, og dommer kan gjengis offentlig. Retten kan likevel forby offentlig gjengivelse, blant annet av hensyn til privatlivets fred, og i familie- og oppgjørssaker kan dommer bare gjengis anonymisert. Er det forbud mot gjengivelse, kan allmennheten som regel bare få innsyn i domsslutningen. Partene har egen rett til innsyn i alle saksdokumenter.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: dommer er offentlige
Tvisteloven bygger på at domstolenes virksomhet skal være åpen. Tvisteloven § 14-2 første ledd sier at allmennheten har rett til innsyn i rettsbøker, rettsmeklingsprotokoller, rettsavgjørelser og sakskostnadsoppgaver. Avgjørelsene retten treffer, kan altså leses og i utgangspunktet gjengis. Det gjelder uavhengig av om du har noe med saken å gjøre.
Det er ikke en egen regel for hver type sak. Dommen i din sak om en bruktbil, et håndverkeroppdrag eller en nabogrense er i utgangspunktet like åpen som alle andre.
Hvem kan be om innsyn, og hvordan
Du ber om innsyn hos domstolen som har avgjort saken. Retten til innsyn inntrer etter hvert som dokumentene mottas av retten, men i saker som behandles fullt ut skriftlig, inntrer innsynsretten først når saken er avgjort i den instansen (tvisteloven § 14-5). For dommer er dette sjelden et praktisk problem, siden dommen finnes når saken er avgjort.
Partene har dessuten sin egen innsynsrett. Etter tvisteloven § 14-1 kan en part få innsyn i prosesskriv, rettsbøker, rettsavgjørelser og andre dokumenter i saken, og kan kreve kopi. Den som ikke er part, men har et begrunnet behov i egen rettsstilling, har samme rett. Det kan for eksempel gjelde noen som er direkte berørt av saken uten å være part.
Når innsyn kan nektes eller begrenses
Innsynsretten i rettsavgjørelser gjelder bare så langt det ikke er forbud mot offentlig gjengivelse (tvisteloven § 14-3 første ledd). Er det forbud, har allmennheten innsyn i avgjørelsens slutning hvis avgjørelsen ikke er eldre enn fem år. Når det er betenkelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat, eller grunn til å tro at kunnskapen vil bli brukt på urettmessig vis, kan innsyn bare gis i domsslutningen. Det samme gjelder hvis retten har gitt pålegg om hemmelighold.
Retten kan altså begrense innsyn, men må ha hjemmel for det. Spørsmålet vurderes dokument for dokument (§ 14-6). Avgjør retten at innsyn skal nektes etter § 14-3, skjer det ved kjennelse, og den kan ankes. Blir avgjørelsen anket, gis det ikke innsyn før anken er avgjort.
Forbud mot offentlig gjengivelse
Det er domstolloven som regulerer når en avgjørelse kan forbys gjengitt. Domstolloven § 130 sier at retten kan forby at hele eller deler av en rettsavgjørelse gjengis offentlig hvis hensynet til privatlivets fred eller fornærmedes ettermæle krever det. Forbudet gjelder til retten opphever det. Domsslutningen omfattes ikke så langt den kan gjengis uten å røpe noens identitet. Enhver kan anke et forbud eller en nektelse av å oppheve et forbud.
Domsslutningen leses alltid opp offentlig i møtet. Personopplysninger kan utelates når hensynet til privatlivets fred tilsier det (domstolloven § 124 fjerde ledd).
Familiesaker og oppgjør mellom ektefeller og samboere
I saker etter ekteskapsloven og barneloven, og i saker mellom ektefeller eller fraskilte om fordeling eller tildeling av formuen, kan rettsavgjørelser bare gjengis offentlig i anonymisert form (domstolloven § 130). Det gjelder også tilsvarende saker mellom personer som er eller har vært samboere.
I tillegg gjelder det en egen regel om saksdokumentene. Etter tvisteloven § 14-4 første ledd gjelder allmennhetens innsynsrett i saksdokumentene ikke for saker etter ekteskapsloven, saker etter barneloven og saker mellom samboere om fordeling eller tildeling av formuen. Retten kan av særlige grunner beslutte at innsyn likevel skal gis helt eller delvis.
Slik ber du om innsyn
Du henvender deg til den domstolen som avgjorde saken, og oppgir hvem som er parter og når saken ble avgjort. Retten vurderer om det gjelder forbud eller begrensninger, og tar stilling til hvert dokument for seg. Nærmere regler om innsyn kan gis i forskrift (§ 14-7). Er du part, trenger du ikke oppgi noen grunn, for innsynsretten din er bred.
Anonymisering og publisering av dommer
Selv om en dom er offentlig, betyr det ikke at den ligger fritt tilgjengelig i alle databaser. Hvilke dommer som publiseres, og hvordan de anonymiseres, er et eget spørsmål. Se artikkelen om anonymisering av dommer på Lovdata. Vil du hindre at navnet ditt kommer fram, kan du be retten om forbud mot gjengivelse etter domstolloven § 130, så langt vilkårene er oppfylt.
dom om en grensetvist
Elias Nygård vant en sak mot naboen Gunhild om en eiendomsgrense. En lokal journalist ber tingretten om kopi av dommen. Retten har ikke vedtatt noe forbud mot gjengivelse, så journalisten får den utlevert og kan skrive om saken.
Året etter ber en tredje nabo, som ikke har noe med saken å gjøre, om å få se dommen. Innsynsretten gjelder alle, så hun får den.
Til sammenligning: Linnea Strand og hennes tidligere ektefelle har hatt en sak om fordeling av boet. Når en journalist ber om dommen, kan den ikke gjengis uten at den er anonymisert. Saksdokumentene er unntatt innsyn for allmennheten. Linnea selv har full innsynsrett som part.
Kort oppsummert
- Allmennheten har som hovedregel rett til innsyn i rettsavgjørelser, og du trenger ikke være part for å be om innsyn.
- Retten kan forby offentlig gjengivelse av hele eller deler av en avgjørelse, blant annet for å beskytte privatlivet.
- Er det forbud mot gjengivelse, kan allmennheten som regel bare få innsyn i domsslutningen.
- I familie- og oppgjørssaker mellom ektefeller og samboere kan dommer bare gjengis anonymisert.
- Partene har egen rett til innsyn i alle dokumentene i saken.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.