§ 124. Offentlige rettsmøter og begrensninger

Hovedregelen er åpenhet: alle kan følge rettsmøtene, og det som blir sagt og avgjort, kan formidles videre. Unntak kan komme fra en lov eller fra en beslutning retten tar med hjemmel i loven.

Hva som regnes som rettsmøte, er definert i § 122. Det gjelder møter der retten behandler saken sammen med partene, og møter der retten avhører noen eller undersøker fysiske bevis.

Andre ledd sier at spørsmålet om å begrense offentligheten tas opp for lukkede dører, altså uten publikum. Tredje ledd pålegger retten å si fra om eventuelle begrensninger når møtet åpnes, eller så snart den har bestemt dem. Etter fjerde ledd leses domsslutningen alltid opp offentlig. Retten kan utelate personopplysninger hvis det trengs for å verne privatlivet.

Grunnene til å begrense offentligheten står i § 125. Blant dem er hensynet til privatlivets fred og at en siktet er under 18 år. Retten treffer slik beslutning ved kjennelse. Etter § 126 skal en begjæring om anonym vitneførsel alltid behandles for lukkede dører. Selv i et lukket møte kan retten etter § 127 slippe inn andre når særlige grunner taler for det, og i straffesaker har fornærmede som hovedregel rett til å være til stede. Etter § 128 kan retten pålegge de tilstedeværende å holde opplysninger hemmelige. § 129 forbyr offentlig gjengivelse av det som skjer i rettsmøter utenfor hovedforhandlingen i straffesaker, bortsett fra tilståelsessaker. Retten kan også la lyd og bilde fra et møte overføres offentlig (strømming), men ikke når møtet er lukket eller personvernet taler imot (§ 124a).

Eksempel: Det oppstår spørsmål om å lukke et rettsmøte. Spørsmålet behandles for lukkede dører. Retten sier fra om avgjørelsen når den er tatt. Domsslutningen leses uansett opp offentlig.