Dommen ligger på Lovdata – kan jeg få den anonymisert eller fjernet?

Hvorfor dommer i utgangspunktet ligger åpent tilgjengelig

Norske domstoler avsier dommer i offentlighetens navn, og prinsippet om offentlighet i rettspleien innebærer at avgjørelser normalt kan gjøres tilgjengelige for andre enn partene selv. Lovdata er den største samleplattformen for rettsavgjørelser i Norge, og henter inn avgjørelser fra tingretter, lagmannsretter og Høyesterett. At en dom er rettskraftig, altså ferdig behandlet uten flere ankemuligheter, endrer ikke i seg selv om den kan publiseres. Det som derimot varierer sterkt, er hvor mye av innholdet som gjøres identifiserbart, og det er her anonymiseringsarbeidet kommer inn.

For Cecilie var det først et halvt år etter at saken hennes var rettskraftig avgjort at hun oppdaget hvor lett tilgjengelig den var. Hun hadde ikke tenkt over at en tingrettsdom fra en relativt kurant sak kunne dukke opp så høyt i et vanlig googlesøk på fullt navn. Det er nettopp kombinasjonen av at avgjørelsen ligger på en åpen nettside og at søkemotorer indekserer den, som gjør at gamle straffesaker kan bli langt mer synlige i dag enn de var da papirutgaver av dommer i praksis krevde et bevisst oppsøk hos domstolen eller et bibliotek.

Lovdatas egen anonymiseringspraksis

Lovdata anonymiserer i dag en stor andel av avgjørelsene som legges ut, og arbeidet er de siste årene blitt støttet av et system for maskinlæring som bidrar til å luke ut identifiserende opplysninger raskere og mer konsekvent enn tidligere. Over 60 prosent av avgjørelsene krever en eller annen form for avidentifisering før publisering, enten av navn, adresse eller andre kjennetegn som gjør det mulig å identifisere de involverte. Samtidig er praksisen ikke fullstendig eller likt utført i alle sakstyper, og enkelttilfeller kan falle gjennom. For Cecilie sin del betyr dette at hennes sak trolig ble vurdert etter de samme rutinene som alle andre straffesaker, uten at hun kunne påvirke resultatet i etterkant.

Verdt å merke seg er at anonymisering handler om å fjerne kjennetegn fra selve avgjørelsesteksten, ikke om å hindre at avgjørelsen i det hele tatt eksisterer i systemet. En sak kan derfor være anonymisert på Lovdata, samtidig som den samme hendelsen er omtalt med fullt navn andre steder, for eksempel i en nyhetsartikkel fra da saken var oppe for retten. De to formene for offentliggjøring følger ulike regelsett og ulike aktører, noe som ofte skaper forvirring hos folk som først og fremst ønsker seg mindre synlighet totalt sett.

Hva mediene kan publisere, og hvilke grenser presseetikken setter

Vær Varsom-plakaten punkt 4.7 pålegger redaksjoner varsomhet med å bruke navn og bilde av personer omtalt i klanderverdige eller straffbare forhold. Identifisering skal begrunnes i et berettiget informasjonsbehov, også når dommen er rettskraftig. Dette er en presseetisk norm, håndhevet gjennom Pressens Faglige Utvalg, og ikke en lov som gir den domfelte et rettskrav på anonymitet. En avis som har omtalt en sak med fullt navn i forbindelse med rettssaken, har derfor ingen automatisk plikt til å fjerne artikkelen i etterkant bare fordi den domfelte ber om det, selv om enkelte redaksjoner velger å vurdere slike henvendelser konkret.

Skulle du mene at en konkret omtale har krysset en grense, for eksempel ved å bruke bilde eller detaljer utover det som var nødvendig for å dekke saken, kan Pressens Faglige Utvalg vurdere om god presseskikk er brutt. En slik fellelse er likevel presseetisk kritikk, ikke en rettslig sanksjon, og den tvinger ikke mediet til å slette den opprinnelige artikkelen selv om utvalget gir deg medhold i at dekningen gikk for langt. Det er et skille mange overser når de først kontakter en redaksjon.

Slik går du fram om du vil be om en ny vurdering

Ønsker du at en publisert omtale eller en tilgjengelig dom skal vurderes på nytt, må henvendelsen rettes direkte til den som har publisert innholdet, altså Lovdata for selve avgjørelsen eller det aktuelle mediet for en nyhetsartikkel. Det finnes i dag ingen generell, garantert rett til å få fjernet korrekt publisert materiale, og avgjørelsen ligger hos utgiveren, som selv må veie personvernet ditt opp mot allmennhetens informasjonsbehov. I praksis er dette vanskelig å vinne fram med, særlig kort tid etter at dommen er avsagt. Jo lenger tid som har gått, og jo mindre allmenn interesse saken har i dag, desto mer relevant blir argumentet om at hensynet til deg bør veie tyngre. Beskriv gjerne konkret hvilken skade den fortsatte tilgjengeligheten gjør, for eksempel i forbindelse med jobbsøking, i stedet for bare å vise til at det er lenge siden. Har du samtidig spørsmål om selve tiden etter soning, kan artikkelen om prøveløslatelse og vilkårene som følger med være nyttig å lese, og har boligsituasjonen din også vært påvirket av saken, finner du mer i artikkelen om bolig etter endt soning.

I mellomtiden kan det være lurt å tenke gjennom hvordan du selv formidler saken videre, for eksempel overfor en arbeidsgiver som googler navnet ditt. Å være forberedt på at informasjonen kan dukke opp, og ha en kort, ærlig forklaring klar, gir deg ofte mer kontroll over situasjonen enn et forsøk på å få innholdet fjernet i etterkant, som uansett har begrenset sjanse for å lykkes på kort sikt.

Kort oppsummert

• Rettskraftige dommer kan publiseres, men Lovdata anonymiserer store deler av innholdet, i dag med hjelp av maskinlæring.
• Over 60 prosent av avgjørelsene som legges ut krever en form for avidentifisering før publisering.
• Vær Varsom-plakaten pålegger medier varsomhet med identifisering, men gir ingen rettslig plikt til fjerning.
• Du kan be Lovdata eller et medie om å vurdere saken din på nytt, men det finnes ingen garantert rett til fjerning.
• Argumenter konkret med hvilken skade fortsatt synlighet gjør for deg i dag, ikke bare med tidsforløpet alene.