Hærverk i oppgangen: hvem betaler og hva styret kan gjøre
Når det er hærverk i oppgangen, betaler som regel fellesskapet regningen. Reparasjon av fellesarealene er en felleskostnad, og den fordeles mellom andelseierne eller seksjonseierne, med mindre den som gjorde det kan identifiseres og holdes erstatningsansvarlig. Styret kan anmelde hærverket til politiet, melde skaden til bygningsforsikringen og kreve erstatning av gjerningspersonen. Er det en andelseier eller en i husstanden som står bak, kan alvorlige og gjentatte tilfeller også få følger for bruksretten til boligen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem betaler for hærverk i oppgangen i et borettslag
Borettslaget skal holde bygningene og eiendommen i forsvarlig stand så langt plikten ikke ligger på andelseierne (borettslagsloven § 5-17 første ledd). Skadet vegg, ødelagt dør og tagging i fellesarealene er derfor lagets sak å få utbedret. Kostnaden fordeles som felleskostnad mellom andelseierne (§ 5-19 første ledd).
I et sameie er det sameiet som skal holde fellesarealene i forsvarlig stand, og plikten omfatter utbedring av tilfeldige skader (eierseksjonsloven § 33). Kostnadene fordeles etter sameiebrøken (§ 29).
Er det bygningsforsikringen som dekker skaden, trekkes egenandelen på fellesskapet. Mange lag og sameier melder bare skader der regningen ligger over egenandelen.
Når gjerningspersonen kan kreves for erstatning
Den som med vilje eller ved uaktsomhet ødelegger andres eiendom, kan kreves for erstatning. Hærverk er forsettlig, så kravet er sterkt hvis styret vet hvem det var.
Er gjerningspersonen under 18 år, gjelder egne regler. Barn og ungdom plikter å erstatte skade de volder forsettlig eller uaktsomt, så langt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, atferd, økonomisk evne og forholdene ellers (skadeserstatningsloven § 1-1). Foreldre svarer for skade barnet volder dersom de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller ikke har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skaden. Uansett egen skyld svarer foreldre for skade som barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, har voldt forsettlig eller uaktsomt, med inntil 5 000 kroner per skadevolding (§ 1-2).
Har forsikringsselskapet betalt skaden, kan det kreve regress (tilbakebetaling) fra den ansvarlige, så langt du selv kunne ha krevd erstatning (§ 4-3). Når skaden er dekket av forsikring, kan den skadelidte bare gå på skadevolderen hvis skaden er voldt forsettlig eller grovt uaktsomt (§ 4-2). Hærverk er forsettlig, så begrensningen er sjelden et hinder.
Anmeldelse og dokumentasjon
Skadeverk er straffbart. Den som skader, ødelegger eller gjør ubrukelig en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år (straffeloven § 351). Styret bør anmelde hærverket. Forsikringsselskapet ber vanligvis også om en anmeldelse.
Ta bilder før noe repareres, og skriv ned tidspunkt, sted og hva som er skadet. Be beboere som har sett noe, om å melde fra til styret. Samle regningene fra reparasjonen, for de trengs hvis laget skal kreve erstatning av gjerningspersonen.
tagging og knust glass hos Åse
Åse er styreleder i et borettslag med 48 leiligheter. En morgen er oppgangen tagget, og glasset i ytterdøren er knust. Regningen er 31 000 kroner: 22 000 for å male og fjerne tagging og 9 000 for nytt glass. Egenandelen i bygningsforsikringen er 25 000 kroner, så forsikringen dekker 6 000 kroner, og laget bærer 25 000 kroner som felleskostnad.
Åse anmelder hærverket. Noen dager senere forteller en nabo at Daniel, 16 år, har vært borte i oppgangen om natten. Politiet kobler tagginga til ham, og styret krever erstatning. Etter skadeserstatningsloven § 1-1 vurderes Daniels ansvar ut fra alder, økonomi og forholdene ellers. Foreldrene hans kan i tillegg være ansvarlige for inntil 5 000 kroner uavhengig av egen skyld, og for mer hvis de ikke har ført tilsyn som rimelig er. Styret får ikke nødvendigvis hele beløpet, men kan kreve det som er rimelig.
Mistanke er ikke bevis
Styret kan lett komme til å peke ut en skyldig uten å ha grunnlag for det. Kravet om erstatning forutsetter at det er rimelig klart hvem som gjorde det. Ønsker du å følge opp, la politiet etterforske, og bruk opplysninger fra vitner og eventuelle opptak politiet innhenter. Å henge opp navn eller bilder av en mistenkt i oppgangen kan skape egne problemer for laget, og gir ikke et sikrere krav. Gjelder mistanken en beboer, kan styret ta en samtale og si fra skriftlig hva som er observert, slik at beboeren får mulighet til å svare før styret bestemmer seg for videre skritt. Skriver styret ned hva det vet og hva det mener, blir en eventuell senere advarsel enklere å begrunne.
Hva styret kan gjøre mot en beboer som står bak
Er det en andelseier eller noen i husstanden som står bak, har styret flere muligheter. Det kan sende en skriftlig advarsel. Misligholder andelseieren pliktene sine vesentlig til tross for advarselen, kan laget pålegge vedkommende å selge andelen. Pålegget skal være skriftlig, og fristen skal ikke settes kortere enn tre måneder (borettslagsloven § 5-22). I sameie er tilsvarende regler om salgspålegg i eierseksjonsloven § 38, med en frist som ikke skal være kortere enn seks måneder.
Er oppførselen så alvorlig at det er fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller til alvorlig plage for andre, kan laget kreve fravikelse av boligen (§ 5-23 første ledd; i sameie § 39). Det er strenge krav, og slike tiltak brukes i alvorlige og gjentatte tilfeller. Et enkelt tilfelle av tagging er vanligvis ikke nok.
Kort oppsummert
- Utbedring av hærverk i oppgangen er normalt en felleskostnad som fordeles på andelseierne eller seksjonseierne.
- Styret bør anmelde hærverket, dokumentere skaden og melde den til bygningsforsikringen.
- Blir gjerningspersonen identifisert, kan laget eller forsikringsselskapet kreve erstatning. For barn under 18 år gjelder skadeserstatningsloven §§ 1-1 og 1-2.
- Er det en beboer som står bak, kan alvorlig og gjentatt mislighold gi grunnlag for advarsel og i verste fall salgspålegg (§ 5-22).
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.