Fremmede arter i hagen: hva må selger opplyse om?

Hva sier reglene om fremmede arter i hagen?

Forskriften om fremmede organismer forbyr å innføre, sette ut og omsette blant annet parkslirekne, kjempeslirekne, hybridslirekne, kjempebjørnekjeks og tromsøpalme. Forbudet gjelder altså innførsel, utsetting og omsetning. Forbudet retter seg mot innførsel, utsetting og omsetning, så selve forekomsten i en privat hage er ikke ulovlig i seg selv. Forbudet får likevel betydning når jord og masser som kan inneholde arten skal flyttes: den som flytter massene, skal i rimelig utstrekning undersøke dem og hindre spredning, for eksempel ved tildekking, nedgraving, varmebehandling eller levering til lovlig avfallsanlegg.

Hvorfor er dette et salgsspørsmål? Fordi artene er dyre å bli kvitt. Parkslirekne spres særlig med biter av jordstengler i masser, og saften fra kjempebjørnekjeks kan sammen med sollys gi stygge hudskader. Begge er vurdert til «svært høy risiko» i Artsdatabankens fremmedartsliste fra 2023. En hage der arten har fått etablere seg, kan bli et prosjekt kjøperen ikke har regnet med.

Når må selgeren si fra?

Opplysningsplikten står i avhendingslova (loven om salg av fast eiendom). Eiendommen har en mangel hvis kjøperen ikke har fått opplysning om forhold selgeren kjente eller måtte kjenne til, og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, og hvis det kan antas at det virket inn på avtalen (avhendingslova § 3-7). Selgeren som har slått den samme planten i årevis, kjenner til den. Selgeren som aldri har vært i den delen av hagen, kan i noen tilfeller ha en annen sak. Hva som er «måtte kjenne til», vurderes konkret.

Også det selgeren og megleren skriver, teller. Har annonsen sagt «velstelt hage», eller har selgeren svart på et spørsmål om hagen, må opplysningen stemme (avhendingslova § 3-8). Eiendommen kan dessuten ha en mangel hvis den ikke er i samsvar med det kjøperen kunne forvente ut fra type, alder og synlig tilstand (avhendingslova § 3-2). Både kunnskap og synlighet har dermed betydning. En art som står tydelig i hjørnet ved visning, er noe du kan få problemer med å hevde at du ikke så.

Slik gikk det for Nils

Nils kjøpte en enebolig med stor hage. I juni året etter fikk han øye på tette, høye stengler med brede blad langs gjerdet mot naboen. En hagesentermedarbeider bekreftet at det var parkslirekne. Han undersøkte og så at plantene måtte ha stått der i mange år, og at grunnen rundt var fylt med røtter.

Nils skrev til selgeren og spurte om hun hadde kjent til planten. Hun svarte at hun hadde slått den hvert år, men aldri regnet den som noe problem. Nils viste til at hun visste om den og ikke hadde nevnt den, og han la ved to tilbud fra firmaer som fjerner slike arter. Nils forklarte at han ikke hadde sett den ved visning, siden det var vinter og plantene lå nede. Selgeren godtok da å dekke kostnaden ved å få den fjernet. Forliket ble skrevet ned, og selgeren betalte differansen.

Slik dokumenterer du, og slik holder du kravet i live

Ta bilder med dato så snart du oppdager arten. Få den bestemt av en fagperson, slik at du kan skrive riktig artsnavn i reklamasjonen. Spør selgeren skriftlig hva som var kjent, og gå gjennom salgsoppgaven, annonsen og korrespondansen med megleren. Kjøperen regnes for å kjenne til det som går tydelig fram av salgsdokumentene, men selgerens opplysningsplikt går foran (avhendingslova § 3-10).

«Solgt som den er» hjelper selgeren lite. Ved forbrukerkjøp har slike forbehold ingen virkning (avhendingslova § 3-9). Kjøperen må likevel varsle selgeren innen rimelig tid etter at han oppdaget forholdet, og senest fem år etter overtakelsen (avhendingslova § 4-19). Reklamer derfor straks, og skriv hva du krever.

Kravet kan være prisavslag, og settes som hovedregel til kostnadene ved å få mangelen rettet (avhendingslova § 4-12). Kostnaden dokumenterer du med tilbud fra fagfolk. Du må selv dekke tap opp til 10 000 kroner. Loven gir ikke tall for hva slik fjerning koster, så tilbud er det som gjelder. Om du ikke er sikker på om arten regnes som en mangel, kan du se på tilsvarende problemer i artiklene om parkslirekne i hagen og kjempebjørnekjeks i hagen. Hvor langt selgerens plikt til å opplyse går for øvrig, står i artikkelen om hva du må opplyse om som privatselger. Andre forhold ved tomta som ofte blir oversett, finner du i pilaren om mangler ingen tenker på.

Kort oppsummert

• Selgerens opplysningsplikt om fremmede arter i hagen gjelder det han kjente til, og som du hadde grunn til å regne med å få vite om.
• Parkslirekne og kjempebjørnekjeks er vurdert til svært høy risiko, men det er ikke en generell plikt for privatpersoner å fjerne dem.
• Ta bilder, få arten bestemt og skaff tilbud fra fagfolk som viser hva fjerningen koster.
• Reklamer innen rimelig tid og senest fem år etter overtakelsen, og husk at du selv dekker de første 10 000 kroner av tapet.
• «Solgt som den er» fritar ikke selgeren for opplysningsplikten om fremmede arter.