På denne siden
På denne siden
Straff

Vil ikke vitne mot et familiemedlem – fritaket for vitneplikt

4 min lesetid
Kort svar

Marius ble innkalt som vitne i en sak mot storebroren sin, og lurte på om han faktisk var nødt til å møte og forklare seg. Straffeprosessloven § 122 fritar deg fra vitneplikt dersom du er ektefelle, samboer, nær slektning eller på annen måte nærstående til den siktede, slik som søsken. Det finnes likevel ett viktig unntak: er du selv fornærmet i saken, for eksempel i en sak om vold i familien, gjelder ikke fritaket, og da har du vanlig møte- og forklaringsplikt som ethvert annet vitne.

Hvem fritaket for vitneplikt faktisk omfatter

Fritaket i straffeprosessloven § 122 gjelder siktedes ektefelle eller samboer, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, altså foreldre, besteforeldre, barn og barnebarn, samt søsken. Loven omfatter også dem som er "like nær besvogret" med siktede, en kategori som blant annet dekker stebarn og steforeldre, altså familiebånd som har oppstått gjennom ekteskap eller samboerskap snarere enn gjennom slektskap i tradisjonell forstand. Er du nærstående på en av disse måtene og skal vitne mot noen i familien, er utgangspunktet at du selv kan velge om du vil forklare deg eller ikke, uten at det å nekte i seg selv får konsekvenser for deg som vitne. Fjernere slektninger, som tanter, onkler eller søskenbarn, faller normalt utenfor denne kretsen og har vanlig vitneplikt.

Det viktige unntaket: er du selv fornærmet, gjelder ikke fritaket

Her ligger et skille mange overser. Fritaket for vitneplikt gjelder ikke dersom du selv er fornærmet i saken det gjelder. Er Marius' storebror for eksempel tiltalt for noe som gikk direkte utover Marius selv, og ikke bare en episode Marius var vitne til fra sidelinjen, har Marius vanlig vitneplikt uansett familiebåndet. Dette unntaket er særlig praktisk i saker om vold i nære relasjoner, der den som er utsatt for vold ofte også er i familie med den siktede, og der lovgiver bevisst har valgt å ikke la familietilknytningen frita fra plikten til å forklare seg om det som har skjedd med en selv. Tanken bak regelen er at fornærmede skal ha samme rett til å bli hørt i retten som ethvert annet offer for et lovbrudd, uavhengig av om gjerningspersonen tilfeldigvis er i familie med vedkommende eller ikke, og at familiebånd derfor ikke skal kunne brukes til å legge lokk på det som har skjedd.

Hva som skjer med forklaringen du ga til politiet

Har du allerede forklart deg til politiet før du får vite om fritaksretten, betyr ikke det automatisk at forklaringen faller bort dersom du senere velger å bruke fritaket i retten. Hvordan en tidligere politiforklaring kan brukes når vitnet selv trekker seg fra å forklare seg i retten, er en mer teknisk vurdering som avgjøres av retten i den enkelte saken, og som bistandsadvokat eller forsvarer kan gi deg konkret veiledning om før du bestemmer deg. Dette er noe av grunnen til at det ofte lønner seg å tenke gjennom valget ditt før selve politiavhøret, og ikke først når du står i rettssalen og saken allerede er godt i gang.

Slik bruker du fritaksretten i retten

Vitnet skal opplyses om fritaksretten før avhøret starter, både hos politiet og i retten, nettopp for at valget skal være reelt informert og ikke noe du finner ut av i etterkant. Du avgjør selv om du vil bruke fritaket, og det er ingen automatikk i at familiebånd fører til at du blir fritatt uten at du selv sier ifra, du må aktivt gi uttrykk for at du ønsker å benytte deg av retten. Er du i tvil om fritaket gjelder for deg i akkurat din situasjon, for eksempel fordi du er usikker på om du regnes som fornærmet eller bare som et vanlig vitne til hendelsen, er dette noe du bør avklare før du møter, gjerne sammen med en gjennomgang av hva som skjer i forkant av selve avhøret. Slike vurderinger dukker ofte opp nettopp i saker om vold i nære relasjoner, der grensene mellom familielojalitet og egen vitneplikt kan oppleves som vanskelige. Har du allerede sagt ja til å forklare deg, kan du normalt likevel trekke deg underveis dersom du ombestemmer deg og fritaket faktisk gjelder for deg.

Valget er ditt, ikke familiens

Fritaksretten er en personlig rett som tilhører deg som vitne, ikke noe familien for øvrig kan legge press på deg for å bruke eller la være å bruke. Opplever du at noen i familien forsøker å påvirke om du forklarer deg eller ikke, enten i retning av å tvinge deg til taushet eller til å forklare deg mot din vilje, er dette noe du bør ta opp med politiet eller din egen bistandsadvokat, siden utilbørlig press mot et vitne er noe retten tar alvorlig uavhengig av hvem i familien som utøver det.

Kort oppsummert

  • Fritaket i § 122 gjelder ektefelle, samboer, nære slektninger, søsken og like nær besvogrede.
  • Er du selv fornærmet i saken, gjelder ikke fritaket, og du har da vanlig vitneplikt.
  • Du skal opplyses om fritaksretten før avhøret, og avgjør selv om du vil bruke den.
  • Familiepress for å påvirke valget ditt bør du melde fra om til politiet eller bistandsadvokaten.
Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak