Fast verge eller familiemedlem som verge: forskjellene
Statsforvalteren oppnevner verge, og kan velge en fast verge som statsforvalteren har engasjert, eller et familiemedlem. Familiemedlemmer slipper politiattest og er ofte nærmere personen, men kan komme i interessekonflikt, og kan bare få godtgjøring hvis særlige grunner taler for det. Faste verger er engasjert av statsforvalteren og har lagt frem politiattest. Vergen må være egnet og samtykke, og personens egne ønsker skal telle.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem oppnevner verge, og hvem kan velges?
Etter at det er truffet vedtak om vergemål, oppnevner statsforvalteren vergen (vergemålsloven § 25). Valget står mellom to hovedtyper: en fast verge eller en person fra familie eller omgangskrets. Loven har ett felles krav. Den som oppnevnes, må være egnet for vervet og må samtykke til oppnevningen. En person som selv er under vergemål, kan ikke være verge (§ 28 første ledd).
Personen som skal få verge, har også noe å si. Vergemål er et frivillig støttetiltak, og den som ønsker verge, skal samtykke skriftlig til hvem som skal være verge. Kan hun ikke formidle ønsker, tolkes de så godt det lar seg gjøre (§ 20 andre ledd). Vil hun ikke ha sønnen som verge, er det et tungt argument mot ham.
Fast verge: engasjert av statsforvalteren
Statsforvalteren kan engasjere faste verger. Den som engasjeres, må legge frem politiattest, og opplysningene fra attesten inngår i vurderingen av om vedkommende er egnet (§ 26). Attesten viser blant annet om personen er siktet, tiltalt eller dømt for visse former for økonomisk kriminalitet og for andre alvorlige straffbare forhold. Kongen kan gi forskrift om kvalifikasjonskrav, organisering og godtgjøring for faste verger.
En fast verge er valgt av statsforvalteren og står utenfor familien. Ulempen er at vergen ikke kjenner personen fra før.
Familiemedlem som verge: nær, men ikke uten risiko
Et familiemedlem kjenner personen, vet hva hun liker og hva hun ikke vil. Det er den største fordelen. En ektefelle eller samboer kan oppnevnes som verge hvis det må antas å være ubetenkelig. Har personen særkullsbarn, skal de om mulig høres, og ektefellen eller samboeren bør ikke oppnevnes hvis noen av særkullsbarna er imot (§ 28).
Politiattest kreves ikke fra nærstående som nevnt i § 94 andre ledd, eller fra søsken (§ 28). Det er altså lettere og raskere å oppnevne familie. Haster det, kan oppnevningen skje før attesten er innhentet.
Interessekonflikt: når familiemedlemmet blir inhabilt
En verge er inhabil når vergen eller noen som står vergen nær, har en interesse i saken som strider mot interessene til den som er under vergemål (§ 34 første ledd). Ektefelle, samboer, slektninger i rett opp- og nedstigende linje, søsken og personer vergen representerer anses alltid å stå vergen nær.
Typiske eksempler er at vergen selv arver etter personen, kjøper bolig fra henne eller har et lån å betale tilbake. Er vergen inhabil i en sak, skal det oppnevnes en midlertidig verge, en setteverge (§ 27 og § 34 andre ledd). En fast verge står utenfor familien og har normalt ikke slike bindinger. Det kan være en grunn til å velge den løsningen når familien er uenig eller har penger i klemme.
Godtgjøring og tilsyn
Alle verger har rett til å få dekket nødvendige utgifter. For godtgjøring for selve arbeidet gjelder en forskjell. Er vergen forelder til, barn av eller ektefelle eller samboer til personen, kan det bare gis godtgjøring hvis særlige grunner taler for det (§ 30). En fast verge er ikke omfattet av denne begrensningen. Godtgjøringen dekkes av personen selv, eller av statsforvalteren når inntekt og formue er lav.
Alle verger står under tilsyn av statsforvalteren (§ 47). Er ektefellen eller samboeren oppnevnt som verge, gjelder særregler: reglene om statsforvalterens samtykke gjelder ikke, bortsett fra for salg og pantsettelse av fast eiendom og for gjeldsstiftelse, og ektefellen står ikke under statsforvalterens tilsyn (§ 44).
Kasper velger for moren sin
Vilde er 81 år og har fått vergemål for økonomi etter en demensdiagnose. Hun har to barn: Kasper på 52 år og Lena på 49. Begge vil være verge. Kasper bor i nærheten, men skylder moren 200 000 kroner fra et lån han fikk for tre år siden.
Statsforvalteren ser at Kasper har en egen interesse som kan stride mot morens. Han er derfor inhabil i saker som gjelder det lånet (§ 34). Vilde sier selv at hun vil ha Lena. Lena er egnet, samtykker og slipper politiattest fordi hun er barn. Statsforvalteren oppnevner Lena som verge. Kasper kan hjelpe praktisk, men har ingen rolle i økonomien. Hadde de to ikke blitt enige, kunne statsforvalteren oppnevnt en fast verge i stedet.
Hva som taler for hva
- Fast verge kan passe når familien er uenig, når det er økonomiske mellomværender mellom familie og personen, eller når ingen i familien kan eller vil ta oppgaven.
- Familiemedlem kan passe når personen kjenner og stoler på vedkommende, og når oppgavene er oversiktlige.
- Er det hensiktsmessig, kan det oppnevnes to verger. Blir de uenige, avgjør statsforvalteren (§ 28).
Uenighet i familien om hvem som skal være verge er vanlig. Les om hvordan man kan bytte verge når søsken er uenige.
Kort oppsummert
- Statsforvalteren oppnevner vergen, og vergen må være egnet og samtykke (§ 28).
- Fast verge har politiattest. Familie slipper attest, men kan bli inhabil ved interessekonflikt (§ 34).
- Godtgjøring til forelder, barn, ektefelle og samboer krever særlige grunner (§ 30).
- Personens egne ønsker om hvem som skal være verge, skal telle (§ 20).
- Valget mellom fast verge eller familiemedlem som verge avgjøres konkret i hver sak.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.