Datteren ble verge, søsknene er uenige – kan vergen byttes?
Å bytte verge er mulig, men det krever mer enn at søsknene bare er uenige eller irritert på hverandre. Statsforvalteren bytter bare verge når det foreligger en reell grunn, som mislighold, interessekonflikt, eller at personen selv, om han har samtykkekompetanse, ønsker en annen verge enn den som allerede er oppnevnt. Reidun ble oppnevnt som verge for faren for to år siden, og siden har to av brødrene hennes klaget gjentatte ganger uten at Statsforvalteren har funnet grunn til å ta fra henne oppdraget. Uenighet om hvordan pengene brukes er ikke nok alene, med mindre klagen underbygges med konkrete forhold Statsforvalteren kan undersøke.
Reidun ble verge, brødrene mente selv de burde vært spurt
Da faren til Reidun ikke lenger klarte å styre økonomien sin etter et hjerneslag, tok Reidun, som bodde nærmest, ansvaret uten å diskutere det i detalj med brødrene sine først. To av dem reagerte, ikke fordi de mistenkte noe galt, men fordi de følte seg forbigått i en beslutning som gjaldt hele familien og ikke bare Reidun alene. Misnøyen har siden vist seg igjen og igjen ved ulike anledninger, uten at den egentlig handler om hvordan Reidun faktisk utfører oppdraget som verge i praksis.
Ett av brødrene sine klager handlet om at Reidun hadde flyttet farens sparepenger til en annen bank uten å informere på forhånd, noe som i seg selv var en helt kurant og lovlig disposisjon innenfor hennes ordinære kompetanse. Statsforvalteren forklarte i sitt svar at slike praktiske valg ligger innenfor det en verge kan gjøre uten å rådføre seg med resten av familien først, selv om det gjerne skaper mindre støy å informere på forhånd likevel.
Hva som faktisk skal til for at Statsforvalteren bytter ut en verge
Statsforvalteren ser etter konkrete forhold: har vergen forsømt plikter, brukt pengene i strid med farens interesser, havnet i en situasjon der egne interesser står mot farens, eller mistet evnen til å utføre oppdraget på grunn av egen sykdom eller flytting langt unna. Generell mistrivsel i familien, eller at noen mener seg forbigått ved oppnevningen, er sjelden nok alene til å utløse et bytte. Kan farens egne ønsker fortsatt kartlegges gjennom samtale, veier de tungt i den samlede vurderingen Statsforvalteren gjør. I Reiduns sak uttrykte faren fortsatt, i klare stunder, at han var fornøyd med datteren som verge, noe som styrket henne betydelig hver gang en ny klage dukket opp fra brødrene.
Å bytte verge til en fast, nøytral løsning når familien ikke blir enige
I saker der konflikten mellom søsken er så fastlåst at ethvert familiemedlem vil oppleves som partisk av noen av de andre, kan en fast, profesjonell verge være en bedre løsning enn å stadig bytte mellom slektninger. En fast verge har ingen egeninteresse i arveoppgjøret som venter senere, og kan derfor ta upopulære avgjørelser uten at det oppfattes som å favorisere én gren av familien fremfor en annen. Løsningen koster noe mer i godtgjøring til vergen, men sparer ofte familien for år med gjensidig mistenksomhet.
Innsyn søsken har krav på, og innsyn de ikke har
Søsken som ikke er verge, har ikke automatisk rett til full innsikt i hver eneste transaksjon som gjøres, men kan be Statsforvalteren om en overordnet vurdering hvis de har konkrete, begrunnede bekymringer. Reidun valgte selv å sende brødrene en enkel årlig oversikt over de største postene i regnskapet, nettopp for å ta luften ut av mistankene før de rakk å vokse seg store og fastlåste. Det er ikke et lovkrav i seg selv, men det har fungert bedre for familien enn taushet noensinne gjorde.
En av brødrene ba også om å få se selve vedtaket som oppnevnte Reidun som verge, og fikk innsyn i det uten problemer, siden vedtaket i seg selv ikke inneholder noe fortrolig utover selve oppnevningen. Det er en annen ting enn løpende kontoutskrifter og detaljerte transaksjoner, som fortsatt ligger utenfor det søsken uten videre kan kreve å se gjennom.
Hva Statsforvalteren faktisk gjør når en klage kommer inn
Statsforvalteren undersøker klagen, ber ofte om regnskap og annen dokumentasjon fra vergen, og kan i noen tilfeller innhente en egen uttalelse fra personen vergemålet gjelder direkte. Finner de ingenting kritikkverdig, avvises klagen, slik det har skjedd to ganger for Reiduns del allerede. Fortsetter konflikten å eskalere uten at det finnes noen reell sak, kan det være verdt å la en advokat vurdere om videre klaging faktisk tjener familien, normalt til en pris på 3 000-5 000 kroner timen. Mistenker søsken derimot at det faktisk foregår noe galt med pengene, ligner situasjonen mer på saken der en bror overførte 800 000 til seg selv enn på en vanlig familiekonflikt.
Reidun har etter hvert sluttet å ta hver ny klage personlig, og ser på Statsforvalterens gjentatte avvisninger som en bekreftelse på at hun faktisk gjør jobben riktig, selv om det sjelden føles slik der og da. Brødrene, for sin del, har ikke sluttet å reagere på beslutninger de ikke er informert om på forhånd, men har i det minste sluttet å true med rettslige skritt de færreste av dem egentlig ønsker å gjennomføre. Familien har med tiden funnet en slags likevekt, der irritasjonen fortsatt blusser opp iblant, men uten at den lenger truer selve vergeoppdraget slik den gjorde det første året.
Kort oppsummert
- Å bytte verge krever en reell grunn hos Statsforvalteren, ikke bare uenighet i familien.
- Mislighold, interessekonflikt eller at vergen selv ikke lenger kan utføre oppdraget er typiske byttegrunner.
- En fast, profesjonell verge kan være en nøytral løsning når konflikten mellom søsken er fastlåst.
- Søsken har ikke automatisk full innsyn, men kan be Statsforvalteren vurdere konkrete bekymringer.
- En advokat kan hjelpe familien vurdere om videre klaging er nyttig, normalt for 3 000-5 000 kroner timen.