§ 20. Vilkår for vergemål for voksne

Paragrafen er inngangen til vergemål for voksne. Den som har fylt 18 år, kan få vergemål når det er behov for det, og vedkommende ikke klarer å ivareta egne interesser på grunn av en tilstand som loven nevner. Eksempler er demens, rusmiddelmisbruk og alvorlig svekket helse. Loven nevner flere tilstander enn disse, blant annet psykisk utviklingshemming.

Vergemål er frivillig. Den som skal ha verge, må samtykke skriftlig til at vergemålet opprettes, til hvor langt det rekker og til hvem som blir verge. Personen har også rett til rimelig tilrettelegging.

Noen kan ikke gi uttrykk for hva de vil. Da skal man finne fram til hva som mest sannsynlig er personens vilje, både om vergemål i det hele tatt skal opprettes, hvor langt det skal gå og hvem som skal være verge. Det legges vekt på hva personen faktisk uttrykker, verdier og livssyn, tidligere ønsker og hvordan noen som har kjent personen over tid, oppfatter viljen. Kommer man etter en samlet vurdering til at vergemål vil stride mot personens ønsker, kan det ikke opprettes. Eksempel: En voksen med demens kan ikke si klart hva vedkommende ønsker.

Vergemål kan også opprettes for personer under 18 år. Vilkåret er at det etter omstendighetene er nødvendig at vergemålet fortsetter uavbrutt når personen blir myndig.

§ 21 sier hva vergemålet innebærer og hvor langt det rekker, blant annet at personen som har beholdt handleevnen, selv kan handle og kalle tilbake vergens disposisjoner så lenge ingen har ervervet rett etter dem. § 22 gjelder den strengere ordningen der personen kan fratas den rettslige handleevnen, og bygger på tilstandene som er nevnt her. § 23 og § 24 omhandler følgene for den som er fratatt handleevnen. § 59 og § 61 viser hit, og gjelder henholdsvis grunnlaget for statsforvalterens avgjørelse og midlertidige vedtak.