§ 28. Hvem kan være verge, og hvor mange verger kan det være
- Verge må være egnet og samtykke, og kan ikke selv være under vergemål.
- Politiattest kreves, men ikke for nærstående og søsken, og ikke når det haster.
- Ektefelle, samboer og særkullsbarn skal høres, og foreldres skriftlige ønske bør følges.
- Det kan oppnevnes to verger når det er hensiktsmessig.
§ 28. Hvem som kan oppnevnes som verge. Antall verger
Paragrafen sier hvem som kan bli verge og hvor mange verger en person kan ha. Grunnkravet er at kandidaten er egnet og sier ja til vervet. Den som selv er under vergemål, kan ikke være verge. Ingen kan dermed pålegges oppdraget mot sin vilje.
Kandidaten skal legge fram politiattest, slik § 26 beskriver den for faste verger. Nærstående og søsken slipper kravet. Hvem som er nærstående, følger av § 94 andre ledd: ektefelle eller samboer, barn, barnebarn og foreldre, så lenge de har fylt 18 år og ikke selv er under vergemål. Haster det, kan oppnevningen skje før attesten er hentet.
Ektefelle eller samboer kan velges når det er ubetenkelig. Særkullsbarn (barn som ikke er felles for paret) skal om mulig få si sin mening. Er noen av dem imot, bør ektefellen eller samboeren ikke oppnevnes. Går det andre veien, og et særkullsbarn er aktuelt som verge, skal ektefellen eller samboeren høres på samme måte.
Har en forelder skriftlig sagt hvem som skal være barnets verge etter forelderens død, bør denne personen velges framfor andre. Er det hensiktsmessig, kan personen få to verger. Da gjelder § 18 første ledd andre punktum tilsvarende. Det gir statsforvalteren siste ord hvis vergene ikke blir enige. Ellers sier § 18 at verger for en mindreårig som hovedregel handler i fellesskap, og at en verge kan gi den andre fullmakt til å handle alene.
Paragrafen er kapittelets nøkkel for valg av person. Selve oppnevningen skjer etter § 25. Midlertidig verge kommer inn etter § 27, og en verge kan be seg løst fra vervet etter § 29. Godtgjøring for arbeidet står i § 30. Eksempel: En mor har skrevet ned at datteren skal være verge for yngste barn etter hennes død. Da bør datteren velges, med mindre noe taler imot.