§ 28. Hvem kan være verge, og hvor mange verger kan det være

Vergemålsloven·LOV-2010-03-26-9

Kort oppsummert

Verge må være egnet og samtykke, og kan ikke selv være under vergemål.
Politiattest kreves, men ikke for nærstående og søsken, og ikke når det haster.
Ektefelle, samboer og særkullsbarn skal høres, og foreldres skriftlige ønske bør følges.
Det kan oppnevnes to verger når det er hensiktsmessig.

Lovteksten ordrett

§ 28. Hvem som kan oppnevnes som verge. Antall verger

Den som oppnevnes som verge, må være egnet for vervet og må samtykke i oppnevningen. En person som selv er under vergemål, kan ikke være verge.

Den som skal oppnevnes som verge, skal legge frem politiattest som nevnt i § 26. Dette gjelder likevel ikke der nærstående som nevnt i § 94 annet ledd eller søsken oppnevnes som verge. Haster oppnevningen, kan oppnevningen skje før det er innhentet politiattest.

En ektefelle eller samboer kan oppnevnes som verge hvis det må antas å være ubetenkelig. Har den vergetrengende særkullsbarn, skal disse om mulig høres, og ektefellen eller samboeren bør ikke oppnevnes hvis noen av særkullsbarna er imot oppnevningen. På samme måte skal det tas hensyn til hva en ektefelle eller samboer mener, hvis det er aktuelt å oppnevne et særkullsbarn som verge.

Har mor eller far skriftlig tilkjennegitt hvem som skal være sitt barns verge etter at han eller hun er død, bør denne personen velges fremfor andre.

Hvis det er hensiktsmessig, kan det oppnevnes to verger for den som er satt under vergemål. Bestemmelsen i § 18 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

Kilde: Lovdata — Vergemålsloven § 28

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvem som kan bli verge og hvor mange verger en person kan ha. Grunnkravet er at kandidaten er egnet og sier ja til vervet. Den som selv er under vergemål, kan ikke være verge. Ingen kan dermed pålegges oppdraget mot sin vilje.

Kandidaten skal legge fram politiattest, slik § 26 beskriver den for faste verger. Nærstående og søsken slipper kravet. Hvem som er nærstående, følger av § 94 andre ledd: ektefelle eller samboer, barn, barnebarn og foreldre, så lenge de har fylt 18 år og ikke selv er under vergemål. Haster det, kan oppnevningen skje før attesten er hentet.

Ektefelle eller samboer kan velges når det er ubetenkelig. Særkullsbarn (barn som ikke er felles for paret) skal om mulig få si sin mening. Er noen av dem imot, bør ektefellen eller samboeren ikke oppnevnes. Går det andre veien, og et særkullsbarn er aktuelt som verge, skal ektefellen eller samboeren høres på samme måte.

Har en forelder skriftlig sagt hvem som skal være barnets verge etter forelderens død, bør denne personen velges framfor andre. Er det hensiktsmessig, kan personen få to verger. Da gjelder § 18 første ledd andre punktum tilsvarende. Det gir statsforvalteren siste ord hvis vergene ikke blir enige. Ellers sier § 18 at verger for en mindreårig som hovedregel handler i fellesskap, og at en verge kan gi den andre fullmakt til å handle alene.

Paragrafen er kapittelets nøkkel for valg av person. Selve oppnevningen skjer etter § 25. Midlertidig verge kommer inn etter § 27, og en verge kan be seg løst fra vervet etter § 29. Godtgjøring for arbeidet står i § 30. Eksempel: En mor har skrevet ned at datteren skal være verge for yngste barn etter hennes død. Da bør datteren velges, med mindre noe taler imot.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i vergemålsloven →