Mor har demens og ingen fremtidsfullmakt – hvordan søker vi vergemål?

Ragnhild fant regningsbunker og et strømselskap som truet med kutt

Ragnhild oppdaget først at noe var galt da strømselskapet ringte og lurte på hvorfor tre purringer var ignorert. Moren, som alltid hadde vært den ryddigste i familien, hadde sluttet å åpne posten uten at noen merket det før regningene begynte å hope seg opp i entreen. Ingen fremtidsfullmakt var opprettet mens hun ennå var frisk nok til det, og Ragnhild sto igjen med et valg: la kaoset fortsette uten noen formell løsning, eller sette i gang en vergemålssak hun visste svært lite om fra før. Hun ringte til slutt Statsforvalterens kontor og fikk beskjed om at det første steget bare var å sende inn et enkelt skjema.

Å søke vergemål for mor forutsetter at hun ikke lenger kan ivareta egne interesser

Vergemål er ikke noe som opprettes fordi familien synes det ville vært praktisk eller ryddig. Etter vergemålsloven kapittel 4 om vergemål for voksne forutsetter det at personen, på grunn av sinnslidelse, demens eller lignende, ikke lenger klarer å ivareta sine egne økonomiske eller personlige interesser. Statsforvalteren er vergemålsmyndighet og behandler søknaden, og vurderer i hvert enkelt tilfelle hvor mye hjelp som faktisk trengs, ikke bare om hjelp trengs i det hele tatt. En mild kognitiv svikt fører sjelden alene til vergemål, mens en fastlåst, dokumentert manglende evne til å håndtere egen økonomi normalt gjør det. Er du usikker på hva vergen faktisk kan bestemme etter at vergemålet er opprettet, er grensene omtrent de samme uansett hvem i familien som ender opp med oppdraget.

Legeerklæring, samtale med moren, og et mandat som skreddersys

Søknaden bør følges av en legeerklæring, helst fra fastlegen, som beskriver funksjonsnivået konkret fremfor bare å nevne en diagnose. Statsforvalteren snakker deretter med moren selv, både for å høre hennes egen oppfatning av situasjonen og for å avklare om hun har synspunkter på hvem som bør være verge. Mandatet kan begrenses til økonomi, utvides til også å gjelde personlige forhold som bolig og helse, og justeres senere hvis behovet endrer seg over tid. Er ingen i familien egnet eller villig til å ta oppdraget, oppnevner Statsforvalteren en fast, profesjonell verge i stedet, noe som også kan være en ryddig løsning når søsken uansett ikke blir enige.

Ragnhild opplevde selv at samtalen mellom Statsforvalteren og moren tok lengre tid enn hun hadde forventet, fordi moren i perioder svarte usammenhengende og i andre perioder virket helt klar. Saksbehandleren noterte begge deler, og la til grunn en helhetsvurdering fremfor ett enkelt øyeblikksbilde fra én samtale. For Ragnhild var det en lettelse å oppdage at prosessen tar høyde for at demens sjelden opptrer likt fra time til time, og at verken hun eller Statsforvalteren trengte å basere hele avgjørelsen på en enkelt dårlig dag.

Saksbehandlingstiden, og hva familien kan gjøre i mellomtiden

De fleste kurante saker er ferdigbehandlet i løpet av noen måneder, men tiden strekker seg fort hvis søsken er uenige om hvem som bør oppnevnes, eller hvis legeerklæringen må suppleres med mer dokumentasjon. I mellomtiden fortsetter regningene å komme, og familien løser ofte akutte behov gjennom bankens egne rutiner for enkeltbetalinger, uten at det erstatter selve vergemålet på lengre sikt. Hadde moren opprettet en fremtidsfullmakt mens hun fortsatt forsto hva den innebar, kunne mye av denne ventetiden og usikkerheten vært unngått helt.

Ragnhild forsøkte i mellomtiden å få banken til å godta en enklere, midlertidig løsning, men fikk klar beskjed om at ingen kunne disponere morens konto uten enten fullmakt eller et vergevedtak i hånden. Strømselskapet lot seg derimot roe ned med en kort forklaring og en avdragsplan, noe som viser at ikke alle kreditorer krever et formelt vedtak før de er villige til å vente noen uker ekstra på familien.

Når det er verdt å hente inn juridisk hjelp

De fleste familier fyller ut Statsforvalterens egne skjemaer selv, uten noen advokat involvert, når alle er enige om løsningen og legeerklæringen er klar og entydig. Oppstår det derimot strid om hvem som skal være verge, eller motsetter moren seg hele ordningen, lønner det seg å hente inn en advokat med erfaring fra vergemålssaker tidlig, ikke etter at fronter allerede har satt seg. Timeprisen for slik bistand ligger normalt på 3 000-5 000 kroner, og en sak med reell motstand fra flere kanter kan fort ende på 10 000-20 000 kroner i samlet honorar før et endelig vedtak foreligger.

Ragnhild valgte til slutt å fylle ut søknaden selv, med hjelp av Statsforvalterens egen veiledning på telefon, siden verken hun eller brødrene egentlig var uenige om løsningen. Hun anslår at hun brukte to kvelder på å samle sammen legeerklæringen, kontoutskrifter og en enkel oversikt over morens faste utgifter, og at akkurat den forberedelsen gjorde samtalen med saksbehandleren betydelig raskere enn hun hadde fryktet på forhånd. I dag oppfordrer hun andre i lignende situasjon til å ringe Statsforvalteren tidlig i prosessen, fremfor å bruke uker på å gjette seg frem til hva som egentlig kreves.

Kort oppsummert

• Begjæringen om å søke vergemål for mor sendes skriftlig til Statsforvalteren i fylket der hun bor.
• En legeerklæring om funksjonsnivået bør følge søknaden, og Statsforvalteren snakker med henne selv før vedtak.
• Vergemål forutsetter at hun ikke lenger kan ivareta egne interesser på grunn av demens eller lignende.
• Saksbehandlingen tar normalt noen måneder, lengre ved uenighet i familien om hvem som skal bli verge.
• Advokatbistand ved uenighet koster normalt 3 000-5 000 kroner timen, og gjerne 10 000-20 000 kroner samlet.