Klage på vergemålsvedtaket eller på vergen – hvordan og til hvem?
Klage vergemål deler seg i to helt forskjellige spor, avhengig av hva du faktisk er uenig i. Er du uenig i selve vedtaket om at det skal opprettes vergemål, eller i hvem som ble oppnevnt som verge, klager du til Statsforvalteren, som sender saken videre til Statens sivilrettsforvaltning hvis den ikke tas til følge der. Er du derimot misfornøyd med hvordan vergen faktisk utfører oppdraget i praksis, henvender du deg direkte til Statsforvalteren, som fører løpende tilsyn med vergene. Robel opplevde begge deler i løpet av samme år, først en klage på selve oppnevningen, deretter en bekymringsmelding om hvordan vergen forvaltet pengene.
Robel var uenig i hvem som ble oppnevnt som verge for faren
Da faren til Robel fikk vergemål etter et hjerneslag som rammet ham hardt, ble en fjern slektning oppnevnt som verge, mot Robels eget ønske om å ta oppdraget selv. Robel mente avgjørelsen var tatt for raskt, uten at familiens innspill var vurdert godt nok før vedtaket ble fattet. Det første han gjorde, var å sette seg inn i hvordan en slik avgjørelse faktisk kan overprøves formelt, i stedet for bare å akseptere den fordi han ikke visste bedre.
Robel ringte først Statsforvalterens kontor for å høre hvorfor akkurat slektningen var valgt fremfor ham selv, og fikk vite at avstand til farens hjem og noe uklarhet om Robels egen kapasitet i en travel arbeidsperiode hadde spilt inn i vurderingen. Forklaringen roet ham noe ned, men han bestemte seg likevel for å klage formelt, nettopp fordi han mente farens egne, tidligere uttrykte ønsker ikke var vektlagt godt nok i saksbehandlingen.
Klage vergemål på selve vedtaket går til Statsforvalteren, deretter videre
En klage på vedtaket om vergemål, eller på hvem som ble valgt som verge, sendes skriftlig til Statsforvalteren som fattet vedtaket i utgangspunktet. Klagefristen følger forvaltningslovens alminnelige regel om tre uker fra du fikk vedtaket eller burde ha gjort deg kjent med det, jf. forvaltningsloven § 29 om klagefrister generelt. Tar ikke Statsforvalteren klagen til følge, sendes saken videre til Statens sivilrettsforvaltning, som er klageinstans for vergemålssaker på nasjonalt nivå og vurderer saken på nytt. Robel fikk beskjed om at ny behandling der kunne ta flere måneder, og brukte ventetiden til å samle sammen skriftlig dokumentasjon på farens tidligere uttalte ønsker, blant annet fra en eldre e-post der faren selv nevnte hvem han stolte mest på.
Klage på vergens handlinger går rett til Statsforvalterens tilsyn
Mistanke om at vergen forvalter pengene dårlig, unnlater å rapportere, eller opptrer i strid med farens interesser, er en annen type sak enn selve oppnevningen. Da henvender du deg direkte til Statsforvalteren, som fører tilsyn med vergene løpende, ikke bare når noen klager konkret. Robel skrev en tydelig bekymringsmelding med eksempler på uttak han ikke forsto begrunnelsen for, fremfor en generell mistanke uten noen form for dokumentasjon vedlagt.
Statsforvalteren ba vergen om en skriftlig redegjørelse for de konkrete uttakene, og svaret som kom tilbake, avklarte at det meste faktisk gjaldt ordinære utgifter til farens opphold, mens ett enkeltbeløp manglet god nok forklaring. Vergen ble bedt om å dokumentere dette bedre fremover, uten at det i seg selv var alvorlig nok til at hele oppdraget ble vurdert flyttet til noen andre.
Hvem har klagerett, og hva du bør dokumentere
Personen vergemålet gjelder har selv klagerett, forutsatt at han har evne til å forstå hva klagen dreier seg om, og nærstående som foreldre, barn og søsken har som regel klagerett når de er direkte berørt av saken. Jo mer konkret dokumentasjon som følger klagen, kontoutskrifter, korrespondanse, eller konkrete eksempler på hva som ikke stemmer, jo lettere er saken for Statsforvalteren å vurdere raskt. Robel lærte dette av egen erfaring, da hans første, muntlige henvendelse ble avvist raskt, mens den skriftlige, dokumenterte klagen han senere sendte, faktisk førte til en grundig gjennomgang av vergens uttak. Vage påstander uten noen form for underbygging fører sjelden frem i praksis.
Domstolsprøving når den forvaltningsmessige veien er uttømt
Er familien fortsatt uenig etter at Statens sivilrettsforvaltning har behandlet saken ferdig, kan vedtaket i visse tilfeller bringes inn for domstolene til overprøving. Dette er en mer omfattende og kostbar prosess enn en forvaltningsmessig klage, og de fleste bør snakke med en advokat før de går videre den veien. Bistand fra en advokat med erfaring fra vergemålssaker koster normalt 3 000-5 000 kroner timen, og en full rettslig prøving kan fort koste flere titalls tusen kroner samlet før saken er avgjort.
Robel valgte til slutt å ikke gå videre til domstolene etter at Statens sivilrettsforvaltning hadde behandlet saken, siden slektningen som var oppnevnt, viste seg å gjøre en god jobb i praksis når først bekymringsmeldingen var ryddet opp i. Han innser i ettertid at det egentlig var samarbeidet med vergen, ikke selve oppnevningen, som var det virkelige problemet fra start. Er konflikten derimot mellom søsken om selve personen som er verge, ligger løsningen ofte i å vurdere om vergen faktisk bør byttes, ikke i gjentatte klager på et vedtak som uansett ikke endres.
Kort oppsummert
- Klage vergemål på vedtaket eller valg av verge går til Statsforvalteren, deretter videre til Statens sivilrettsforvaltning.
- Klagefristen følger forvaltningslovens alminnelige tre-ukersregel fra du fikk eller burde kjent til vedtaket.
- Klage på vergens faktiske handlinger går direkte til Statsforvalterens løpende tilsyn med vergene.
- Personen vergemålet gjelder og direkte berørte nærstående har som regel klagerett i begge spor.
- Domstolsprøving er mulig når den forvaltningsmessige veien er uttømt, men koster fort flere titalls tusen kroner.