§ 25. Oppnevning av verge

Paragrafen sier hvem som oppnevner vergen, og hva som må være på plass. Etter et vedtak om vergemål, eller en dom om fratakelse av rettslig handleevne, er det statsforvalteren som oppnevner vergen. Det skjer hos den statsforvalteren som har myndighet i saken etter § 55.

Vergen skal ha et mandat. Det er en beskrivelse av rammene for vergeoppdraget, og den må bygge på vedtaket om vergemålets omfang i § 21. Etter § 21 skal vedtaket uttrykkelig ta stilling til omfanget, blant annet om vergemålet er begrenset til visse saker eller en periode, og det skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. Mandatet er med andre ord den praktiske arbeidsbeskrivelsen for vergen.

Statsforvalteren skal melde fra til Folkeregisteret og Løsøreregisteret om hvem som er oppnevnt, og hva vergemålet omfatter.

Hvilken statsforvalter som har saken, følger av § 55. Statsforvalteren behandler sakene i første instans, også vergemål der den rettslige handleevnen ikke fratas. Saken behandles i vergemålsdistriktet der personen har bopel. Kan bopel ikke påvises, behandles den der personen har sterkest tilknytning. Forvaltningsloven gjelder for vergemålsmyndighetens virksomhet, hvis ikke noe annet følger av loven.

Oppnevningen henger sammen med flere naboparagrafer. § 26 lar statsforvalteren engasjere faste verger, og en fast verge må legge frem politiattest. § 27 gjelder midlertidig verge når en oppnevnt verge ikke kan utføre oppgavene for en tid eller i visse saker. Etter § 28 må den som oppnevnes, være egnet og samtykke, og en person som selv er under vergemål, kan ikke være verge. § 29 lar vergen kreve seg løst med rimelig varsel. § 30 gir vergen krav på godtgjøring og dekning av nødvendige utgifter.