Arveplanlegging for eneeier av gård eller familiebedrift

Arveplanlegging for gård eller familiebedrift: rammene

Barna dine har pliktdelsarv. To tredeler av formuen er pliktdelsarv, men aldri mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp for hvert barn (arveloven § 50). Fra 1. mai 2026 er taket 2 048 235 kr per barn. Resten av formuen er fri del, som du kan gi til det barnet som skal drive videre, eller til andre.

Hvordan en gård verdsettes, har mye å si. Overtar en arving gården på odels- eller åsetesrett, verdsettes den etter odelsloven, ikke nødvendigvis etter markedspris (arveloven § 108). Odelstaksten bygger på bruk som er naturlig og påregnelig, og som kan forenes med at eiendommen hovedsakelig brukes til landbruk (odelsloven § 49). Åsetestaksten kan ikke settes høyere enn odelstaksten (§ 56).

Odel og åsete: hvem har første rett?

Odelsretten følger loven. Etterkommere av odlaren har odelsrett, og blant barna går eldre søsken foran yngre, uansett kjønn (odelsloven §§ 8 og 12). En arving med odels- eller åsetesrett kan kreve å overta eiendommen på skiftet (arveloven § 108). Et testament endrer ikke på hvem som har odelsrett.

Den odelsberettigede kan ikke overføre retten sin til noen, men kan skriftlig binde seg til ikke å gjøre den gjeldende (odelsloven § 25). Har eldste barn ikke lyst til å drive, kan hun altså skrive under på at hun ikke vil gjøre odelsretten gjeldende, og da kan retten gå videre. Les mer i fraskrive odelsrett.

Treårsfristen for landbrukseiendom

Inngår det en landbrukseiendom med minst fem dekar jordbruksareal eller 25 dekar produktiv skog i dødsboet, må eiendommen overføres til en ny eier med tinglyst hjemmel innen tre år etter dødsfallet (arveloven § 99 a). Gjenlevende ektefelle eller samboer regnes som ny eier. Kommunen skal varsle boet innen ett år, og kan forlenge fristen etter søknad ved særlige grunner. Oversittes fristen, kan kommunen la eiendommen selge etter konsesjonsloven § 19. Planen bør derfor si hvem som skal overta, og hvordan overføringen skal gjøres.

Familiebedriften: aksjer, enkeltpersonforetak og kontantløsning

Eier du en bedrift gjennom et aksjeselskap, arves aksjene. Aksjeloven har regler om samtykke til og overtakelse av aksjer som skifter eier, og vedtektene eller en aksjonæravtale kan endre dem (aksjeloven § 4-15). Les vedtektene før du lager planen. Er du eneeier nå, blir barna som arver, medeiere i selskapet.

Driver du et enkeltpersonforetak, er du selv eier av eiendelene og gjelden. Bedriften inngår i dødsboet og må overtas av en arving eller avvikles.

Et godt verktøy er § 51: du kan bestemme at ett barn skal få en bestemt eiendel, også om den er verdt mer enn barnets del, mot at barnet betaler differansen til boet. Du kan også bestemme at de andre barna får pliktdelsarven utbetalt i kontanter. Da slipper søsknene å eie aksjer sammen. Se pliktdelsarv og aksjer.

Overdragelse mens du lever

Du kan overdra gården eller bedriften mens du lever, ved salg eller gave. Det er en gyldig gave i live, men en gave fra en giver som snart skal dø og vet det, regnes som dødsdisposisjon og må stå i testament (§ 40). Skal gaven avkortes i barnets arv, må det settes som betingelse, og betingelsen bør være skriftlig og gjort kjent for de andre barna (§ 75). Avkortingsbeløpet er verdien da barnet fikk gaven. Selger du til noen som ikke har best odelsrett, kan du tilby de odelsberettigede å tre inn i kjøpet på de avtalte vilkårene (odelsloven § 20).

Kort oppsummert

• Alle barn har pliktdelsarv. To tredeler av formuen, men aldri mer enn 15 ganger grunnbeløpet per barn (arveloven § 50).
• Odelsretten følger loven og kan ikke fjernes ved testament. Den odelsberettigede kan selv skriftlig binde seg til ikke å gjøre den gjeldende.
• En landbrukseiendom i dødsboet må overføres til ny eier med tinglyst hjemmel innen tre år (§ 99 a).
• Du kan bestemme at ett barn overtar gården eller bedriften og de andre får pliktdelsarven i kontanter (§ 51).
• Arveplanlegging for gård eller familiebedrift kan ordnes mens du lever, men gaver bør avkortes skriftlig og gjøres kjent for søsknene.