Kan jeg anke en beslutning om saksbehandlingen fra tingretten?
Ja, men adgangen er snever. En beslutning om saksbehandlingen kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser den kan treffe etter bestemmelsen den brukte, eller at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig (tvisteloven § 29-3 tredje ledd). Du må dessuten anke før saken er avgjort, for avgjørelser om saksbehandlingen kan ikke ankes etter at saken er avgjort (§ 29-2). For kjennelser gjelder en litt videre regel.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Beslutning eller kjennelse: hva er forskjellen?
Med avgjørelser om saksbehandlingen menes avgjørelser om hvordan saken skal gå fram, for eksempel om en frist skal forlenges eller et rettsmøte utsettes. De skiller seg fra avgjørelser om selve kravet, som treffes ved dom.
Tingretten treffer avgjørelser i tre former: dom, kjennelse og beslutning (tvisteloven § 19-1). Dom brukes for avgjørelsen av selve kravet. Kjennelse brukes blant annet når en sak avvises eller heves, ved tvist om bevis og når loven sier at avgjørelsen skal treffes som kjennelse. Beslutning brukes for avgjørelser om saksbehandlingen som ikke krever kjennelse, og for å samtykke til eller nekte anke.
Har retten brukt feil form, har det ikke betydning for rettsvirkningene eller for adgangen til å overprøve. Ved anke følges reglene for den formen retten skulle ha brukt (§ 19-1 fjerde ledd).
Ankegrunnen for en beslutning
En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser den kan treffe etter bestemmelsen den har brukt, eller at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig (§ 29-3 tredje ledd).
Det første alternativet handler om rettens fullmakt: Mente retten at bestemmelsen ga adgang til å gjøre noe den ikke gir adgang til? Det andre handler om resultatet. Her er terskelen høy, for avgjørelsen må være åpenbart uforsvarlig eller urimelig, ikke bare noe du mener er uheldig. At du er uenig i en skjønnsmessig avveining, holder ikke.
For kjennelser om saksbehandlingen som loven sier skal treffes etter et skjønn over hva som er hensiktsmessig og forsvarlig, kan den skjønnsmessige avveiningen bare angripes hvis avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig (§ 29-3 annet ledd). Andre kjennelser kan ankes på de tre vanlige ankegrunnene: feil i faktum, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen (§ 29-3 første ledd).
Når du må anke
Avgjørelser om saksbehandlingen kan ikke ankes etter at saken er avgjort (§ 29-2 annet ledd). I saker som behandles muntlig, inntrer begrensningen når rettsmøte for sluttbehandling innledes. Blir saken utsatt, faller begrensningen bort (§ 29-2 tredje ledd). Begrensningen gjelder ikke avgjørelser om å avvise eller heve saken, eller avgjørelser rettet mot andre enn partene (fjerde ledd).
I praksis må du altså anke underveis, mens saken pågår. Etter at saken er avgjort, kan en saksbehandlingsfeil i stedet være en ankegrunn i anken over dommen.
Frist og behandling
Ankefristen er som hovedregel én måned (§ 29-5 første ledd). For enkelte avgjørelser, blant annet om tilgang til bevis og om oppnevning av sakkyndige, kan retten sette en frist på én uke. Spør retten hvis du er i tvil om hvilken frist som gjelder deg.
Fristen for anketilsvar bør normalt være én uke for anke over kjennelser og beslutninger (§ 29-10 annet ledd). Anken avgjøres normalt skriftlig (§ 29-15), og avgjørelsen bygger normalt på det som foreligger når saken sendes til lagmannsretten.
Hva anken må si, og hva en vellykket anke gir
Ankeerklæringen skal angi hvilken avgjørelse som ankes, hvilke feil du gjør gjeldende og begrunnelsen for dem (§ 29-9 tredje ledd). Ved anke over en beslutning må du derfor si hvilken av de to ankegrunnene du bygger på. Ved anke over saksbehandlingen kan retten bare prøve de saksbehandlingsfeilene som er påberopt, og den kan ikke prøve realiteten (§ 29-20 annet ledd).
Tas anken til følge, oppheves den påankede avgjørelsen. Retten kan bestemme at den videre behandlingen skal foretas av en annen domstol eller andre dommere (§ 29-23 tredje ledd). Kommer retten til at anken ikke kan føre fram, forkastes den.
Kjetil og utsettelsen
Kjetil Rønning er saksøkt for 140 000 kroner og skal møte i tingretten om tre uker. Han blir syk og ber om utsettelse, med legeerklæring. Retten nekter ved beslutning.
Kjetil vurderer å anke. Han kan ikke anke fordi han er uenig i skjønnet. Han må vise at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser den kan treffe, eller at nektelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig. En dokumentert, alvorlig sykdom gjør det lettere å argumentere for det siste, men terskelen er høy.
Han må som hovedregel anke før rettsmøtet for sluttbehandling innledes, men begrensningen bortfaller hvis saken blir utsatt. Etter det kan han ikke lenger anke selve beslutningen. Mener han at nektelsen skadet saken, må han ta det opp som en saksbehandlingsfeil i anken over dommen.
Kort oppsummert
- En beslutning om saksbehandlingen kan ankes, men bare hvis retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse eller avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig (§ 29-3 tredje ledd).
- For skjønnsmessige kjennelser om saksbehandlingen er kravet at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig.
- Du må anke før saken er avgjort, og i muntlige saker før rettsmøte for sluttbehandling innledes (§ 29-2).
- Ankefristen er som hovedregel én måned, og anken behandles normalt skriftlig.
- Vil du anke en beslutning, må du vise en uriktig lovforståelse eller en åpenbart uforsvarlig avgjørelse, ikke bare at du er uenig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.