Råte i bod og laminatgulv i hus fra 1922: ikke medhold (FinKN 2025-778)

Hva saken gjaldt

Boligen var en enebolig fra 1922. Den ble solgt for 2 900 000 kroner ved kontrakt av 6.11.23. Salgsoppgaven kalte den innbydende og sjarmerende, og listet opp flere oppgraderinger siden 2012, blant annet nytt gulv i 2012 og 2022. Tilstandsrapporten sa at gulvflatene var av parkett, belegg og tregulv (TG 1). Selger skrev i egenerklæringen (selgers skjema om boligen) at det var lagt et gulv av et bestemt merke i 2022, uten å si hvilken type.

Etter overtakelsen fant kjøper to forhold. For det første viste det seg at store deler av gulvet i første etasje var laminat, ikke parkett. For det andre kjente kjøper fukt- og mugglukt i en integrert utebod. Etter at det ble laget en inspeksjonsluke i gulvet, kom det frem muggsopp og omfattende råte i treverket.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøper krevde 290 000 kroner i prisavslag (at en del av kjøpesummen betales tilbake). Utbedring av gulvene var anslått til 120 000 kroner, og utbedring av boden til 170 000 kroner. Kjøper mente at det ikke var opplyst noe som tilsa omfattende skader, og at laminat var et avvik fra det avtalte.

Selskapet, som hadde selgers boligselgerforsikring, avviste kravet. Det pekte på at bildene i salgsoppgaven viste fuktmerker på bodgulvet, at rapporten sa utskifting nærmet seg, og at råten skyldtes alder og byggeskikk. Om gulvet mente selskapet at merket produserer alle typer gulv, så laminat var ikke i strid med avtalen. Sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør) ga selskapet medhold.

Hva nemnda la vekt på

Alder ga rammen. Boligen var over 100 år gammel, og grunnkonstruksjonen antas å være fra byggeåret. Nemnda mente kjøper kunne regne med forhold som ikke innfrir dagens krav. Skaderapporten sa også at skadene primært skyldtes alder og byggeskikk, kombinert med mye vann fra terrenget over boden.

Kjøper var varslet. Selger hadde svart ja på spørsmål om fukt og drenering. Rapporten omtalte fuktmerker i boden. Bygningsdelene rundt hadde fått dårligere tilstandsgrader: veggkonstruksjon og terrasse fikk TG 3, og etasjeskillet TG 2. Det er i alminnelighet vanskelig å påberope mangler ved bygningsdeler som har TG 3. Nemnda mente kjøper måtte regne med skadeutvikling i bodgulvet (§ 3-1 og § 3-2). Sekretariatet kalte TG 1 for boden en uheldig angivelse, men det avgjorde ikke saken siden risikoen var tydelig kommunisert på andre måter.

Gulvet. Rapporten sa parkett, belegg og tre uten å si hvilken type som lå hvor. Selgers opplysning om gulvet i 2022 nevnte bare merket, og det lager både laminat, vinyl og parkett. Nemnda kunne derfor ikke se at det var en avtalt egenskap at første etasje hadde parkett.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at i en bolig fra 1920-årene må kjøper regne med skader i gammel grunnkonstruksjon, særlig når salgsmaterialet nevner fukt, råte og dårlige tilstandsgrader på bygningsdeler ved siden av. En tilstandsgrad som virker for god på ett punkt, avgjør ikke alene hvis risikoen fremgår andre steder.

Den viser også at en generell beskrivelse som «parkett» eller et gulvmerke kan gi for lite grunnlag for å hevde at en bestemt gulvtype var lovet. Nemnda vurderte saken ut fra dokumentene, og fant at det ikke var sannsynliggjort at parkett var avtalt.

Kort oppsummert

• Råte og fukt i en bod og laminat der kjøper mente parkett var opplyst, i et hus fra 1922.
• Alderen og opplysningene om fukt og råte gjorde skadene påregnelige, og gulvtypen var ikke tydelig avtalt.
• Kjøper fikk ikke medhold. Selskapet slapp prisavslag på 290 000 kroner.