Spilte før, under og etter behandlingen – ingen årsakssammenheng

Hva skjedde

Pasienten fikk dopaminagonistene Sifrol og Adartrel (legemidler som virker som signalstoffet dopamin i hjernen) mot restless legs (urolige bein), uten å bli informert om risikoen for impulskontrollforstyrrelse (svekket evne til å stå imot impulser). NPE (Norsk pasientskadeerstatning) erkjente informasjonssvikt og ga 35 000 kroner for større behov for behandling og merutgifter i perioden.

Pasienten klaget på ansvaret og beløpet, og krevde 1 600 000 kroner for spill på nett. Kontoopplysninger viste at pasienten også hadde spilt på nett før informasjonssvikten.

Vurderingen

Nemnda mente informasjonssvikten begynte første gang pasienten fikk resept på Sifrol. Bevisene var mangelfulle: ikke alle kontoer var med, og utskriftene var ikke bearbeidet, blant annet uten fradrag for gevinster.

Avgjørende var likevel at det ikke var årsakssammenheng mellom svikten og spillegjelden. Pasienten spilte før behandlingen og fortsatte etter å ha fått informasjon, holdt deretter spillingen skjult for familien, og gjelden økte mest etter at informasjonen var gitt. Om medisineringen også var feil, trengte ikke nemnda å avgjøre, fordi det ikke ville gitt høyere erstatning. Vedtaket fra juni 2025 var ikke rettskraftig (endelig) per 1. september 2025.

Hvorfor saken endte slik

Årsakssammenhengen manglet. Spillingen begynte før svikten og økte mest etter at pasienten var informert.

Hva saken viser

I denne saken var tidslinjen sentral. Spillingen gikk forut for behandlingen og fortsatte etter informasjonen, og nemnda fant ingen årsakssammenheng mellom informasjonssvikten og spillegjelden.