Kan skam og depresjon etter impulshandlinger gi menerstatning?

Hva skjedde

Pasienten hadde utviklet en impulskontrollforstyrrelse (svekket evne til å stå imot impulser) under behandling med dopaminagonister (legemidler som virker som signalstoffet dopamin i hjernen). Nemnda hadde i en tidligere sak slått fast at pasienten skulle vært informert om risikoen. NPE (Norsk pasientskadeerstatning) hadde først avslått kravet.

Ved utmålingen ga NPE 20 000 kroner for påførte utgifter (utgifter som allerede har påløpt), men ingen menerstatning (erstatning for varig og betydelig skade på helsen). Pasienten klaget bare på avslaget på menerstatning.

Vurderingen

Nemnda mente det ikke var rettslig årsakssammenheng (nær nok forbindelse til å gi erstatning) mellom informasjonssvikten og de psykiske plagene. Fordi pasienten ikke var informert, ble det ikke satt inn tiltak mot forstyrrelsen. Det førte til handlinger som igjen ga tap av anseelse, skam, angst, et skjult liv, depresjon og etter hvert et mer begrenset liv. Plagene var dermed ikke en direkte følge av en behandlingsskade, men av omstendighetene etterpå, og nemnda kalte forbindelsen indirekte og avledet. Vedtaket fra oktober 2021 er rettskraftig (endelig).

Hvorfor saken endte slik

Avstanden mellom svikten og plagene avgjorde. Plagene kom flere ledd etter informasjonssvikten, og det var for indirekte til å gi menerstatning.

Hva saken viser

Ikke alle følger av en informasjonssvikt kan erstattes. Psykiske plager som vokser fram av skam og konsekvensene av egne handlinger, ble her regnet som for fjerne, selv om ansvaret for svikten sto fast.