Forbrukslån til næringsvirksomhet ble ikke dekket som pasientskade

Hva skjedde

Pasienten hadde brukt Sifrol, en dopaminagonist (legemiddel som etterligner signalstoffet dopamin i hjernen), uten tilstrekkelig informasjon om risikoen, og hadde i en periode impulskontrollforstyrrelser (svekket evne til å stå imot impulser). NPE (Norsk pasientskadeerstatning) ga 25 000 kroner for påførte utgifter knyttet til økt behov for behandling.

Pasienten hadde tatt opp forbrukslån for å starte en næringsvirksomhet. Da hen «kom til seg selv», skal hen ha prøvd å selge ut varelageret, men lyktes ikke og begjærte seg selv konkurs. Pasienten krevde 420 000 kroner for gjelden, med delvis dokumentasjon, og dessuten menerstatning (erstatning for varig medisinsk invaliditet) for psykiske plager, erstatning for inntektstap og for redusert evne til arbeid i hjemmet.

Vurderingen

Nemnda sluttet seg til NPEs begrunnelse om lånene: det var ikke rettslig årsakssammenheng (nær nok forbindelse til å gi erstatning) mellom informasjonssvikten og tapet fra forbrukslånene. Oversikten over lån og økende gjeld knyttet heller ikke lånene direkte til impulskontrollforstyrrelsen.

Pasienten kan ha hatt et noe større behov for behandling på grunn av forstyrrelsen, men NPEs beløp lå innenfor et forsvarlig skjønn (en rimelig vurdering). De øvrige kravene førte ikke fram, og NPEs vedtak ble stadfestet i oktober 2023. Det er rettskraftig (endelig).

Hvorfor saken endte slik

Lånene var for fjernt fra informasjonssvikten. Dokumentasjonen knyttet dem heller ikke til bivirkningen.

Hva saken viser

Tap gjennom lån og oppstart av virksomhet ble her sett som for fjernt fra svikten, selv om pasienten mente virksomheten var et utslag av impulsene. En oversikt over gjeld er ikke nok uten holdepunkter for at nettopp disse disposisjonene kom av bivirkningen.