Fukt bak dusjvegg etter oppussing, rekkehus 1993: ikke medhold (FinKN 2024-1085)

Hva saken gjaldt

Boligen var et rekkehus fra 1993, solgt som den er for 2,79 millioner kroner i 2019. Tilstandsrapporten opplyste at badet var modernisert i 2013. Nye gulvfliser var lagt oppå de gamle, og veggplatene var nye. Deler som gulv, baderomsplater og VVS-utstyr fra 2013 fikk TG 1 (ingen avvik). Opprinnelige deler som varmekabler og vannrør fikk TG 2 (avvik som kan kreve tiltak) på grunn av alder.

Rapporten pekte også på at bad eldre enn fem år alltid har en viss risiko, særlig når det ikke finnes dokumentasjon på hvordan arbeidet ble utført.

I egenerklæringen (selgers skjema om det hun vet om boligen) svarte selger nei på spørsmål om feil ved badet. Selger skrev at fliser og vegger var nye i 2013, og oppga et firma som utførte arbeidet. Samtidig svarte selger ja på spørsmål om arbeidet var gjort ved egeninnsats eller vennetjeneste, og forklarte at broren eide firmaet.

I mai 2022 lot kjøperen en takstmann vurdere boligen før videresalg. Da ble det funnet fukt bak dusjveggen. Man fant to lekkasjepunkter mellom fliser og baderomsplater: sokkelfliser som lå for lavt, og manglende tetting ved dusjuttaket. Det manglet også membran bak de opprinnelige flisene fra 1993.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøperen krevde 214 285 kroner i prisavslag (at en del av kjøpesummen betales tilbake), pluss forsinkelsesrente.

Kjøperen mente selger måtte ha visst at arbeidet var gjort av ufaglærte. Firmaet var slettet i registeret i 2011, altså før oppussingen, og det var ikke dokumentert at broren var faglært. Kjøperen mente også at feilene var et vesentlig avvik.

Boligselgerforsikringen avslo. Selskapet mente selger ikke kjente til fukt fra badet, og at det ikke betydde noe for kjøpet om firmaet var feil oppgitt. Badet var opplyst som modernisert uten at det gamle badet var revet.

Hva nemnda la vekt på

Sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør) ga selskapet medhold. Nemnda var enig og la vekt på tre ting.

For det første ble tilstandsrapporten og egenerklæringen lest samlet. Da fremsto det som at selgers bror hadde gjort flisarbeidet som vennetjeneste, og at selger selv hadde montert VVS-utstyret. Det var det som ble opplyst, og det stemte. Nemnda fant det også sannsynliggjort at broren hadde våtromskurs og godkjenning for ansvarsrett. Det var ikke vist at selger kjente til feilene.

For det andre gjaldt ikke oppussingen alt. Bare gulvfliser, veggplater og VVS-utstyr var nytt. Varmekabler, vannrør og sluk var fra byggeåret, og det var påregnelig at slike deler kunne trenge utbedring.

For det tredje ble det ikke funnet et vesentlig avvik, selv om utbedringen kostet omkring 7,6 prosent av kjøpesummen. Boligen var 26 år gammel ved kjøpet. Når det er opplyst at noe er gjort ved egeninnsats, har kjøperen godtatt risiko for ufagmessige løsninger. Den opprinnelige delen av badet hadde TG 2, og det var påregnelig med utbedring i nær fremtid.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at opplysninger om et bad leses samlet. Har selger sagt at arbeid er gjort som egeninnsats eller vennetjeneste, kan det være vanskelig å hevde at opplysningene var uriktige. Du har da godtatt en høyere risiko for feil.

Den viser også at en oppussing av overflater ikke betyr at hele badet er nytt. Nemnda regner med at underliggende deler fra byggeåret kan trenge utbedring.

Kort oppsummert

• Kjøperen fant lekkasje og fukt bak dusjveggen i et bad som var pusset opp i 2013.
• Nemnda mente selgers opplysninger var riktige, at selger ikke kjente til feilen, og at utbedringsbehovet var påregnelig.
• Selskapet fikk medhold, og kjøperen fikk ikke prisavslag.