§ 21-9. Krav om skyld for å få overtredelsesgebyr

Paragrafen setter skyldkravet (hvor mye klanderverdig opptreden som må til) for overtredelsesgebyr i kapittelet. For enkeltpersoner kreves det forsett eller uaktsomhet. Forsett betyr at man bevisst gjør noe. Uaktsomhet betyr at man burde ha handlet annerledes. Bare uskyldige feil fører altså ikke til gebyr for en enkeltperson. Foretak behandles etter en annen regel, som andre ledd viser til.

For foretak viser andre ledd til første ledd i forvaltningsloven § 46. Etter den er skyldkravet uaktsomhet med mindre noe annet er bestemt, når loven åpner for administrativ sanksjon mot et foretak. Begrepet foretak er vidt og omfatter blant annet selskap, forening, stiftelse, enkeltpersonforetak og offentlig virksomhet. Andre ledd i forvaltningsloven § 46 lister opp momenter som kan telle ved utmåling, men verdipapirhandelloven viser bare til første ledd.

Tredje ledd åpner for at Departementet i forskrift fastsetter et kvalifisert skyldkrav som vilkår. Loven sier ikke selv hvilket krav som skal settes.

Paragrafen gjelder hele kapittelet, og dermed alle gebyrparagrafene i nabolaget. Det gjelder § 21-6 om EMIR, § 21-6a om SFTR, § 21-7 om overtakelsestilbud og § 21-8 om brudd på pålegg. § 21-10 regulerer hvordan omsetningen til et konsern regnes ut når gebyret settes som prosent av omsetning. § 21-11 gir en foreldelsesfrist på fem år, regnet fra bruddet er slutt. § 21-12 er en egen regel om midlertidig forbud mot egenhandel for ansatte som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemte regler. § 21-13 sier at medvirkning til overtredelser kan sanksjoneres på samme måte.

Eksempel: en ansatt i et verdipapirforetak gjør en feil som skyldes at rutinene i foretaket sviktet, uten at den ansatte var uforsiktig. Enkeltpersonen kan da ikke få gebyr, men foretaket kan få det hvis det har vist uaktsomhet.