§ 57. Forbud mot varemerkeinngrep

§ 57 gir domstolene hjemmel til å stanse varemerkeinngrep gjennom dom. Den som allerede har krenket en annens varemerkerett, eller bidratt til det, kan bli dømt til ikke å gjøre det samme igjen. Loven går også lenger: retten kan gripe inn før selve inngrepet skjer, dersom noen har satt i gang tunge forberedelser mot en handling som ville utgjort inngrep, eller ellers har vist en opptreden som gjør at det er nærliggende å frykte at inngrep vil komme. Denne forhåndsstansen skal hindre skade før den oppstår, ikke bare rydde opp etterpå. Adgangen til forbud er likevel ikke ubegrenset. Nedlegges det forbud, kan saksøkte forsvare seg med at grunnlaget for varemerkeretten er svakt: er vilkårene for å slette saksøkerens registrering etter § 37 til stede når saken starter, kan forbud ikke gis. Har det gått mer enn fem år siden merket fikk endelig registrering, og saksøkte ber om det, må saksøkeren vise at merket faktisk har vært brukt i de siste fem årene for de aktuelle varene eller tjenestene, eller forklare hvorfor bruken har uteblitt, jf. § 37.

I praksis er § 57 den sentrale sivile reaksjonen mot varemerkeinngrep, og brukes side om side med krav om penger. En rettighetshaver som oppdager at et annet firma bruker et forvekslbart kjennetegn, går ofte til retten med et samlet krav: forbud mot fortsatt bruk, vederlag og erstatning for det som allerede har skjedd, og eventuelt pålegg om å fjerne eller ødelegge varer som bærer det ulovlige merket. Retten kan også bestemme at dommen skal gjøres kjent for offentligheten på inngriperens regning, noe som kan virke avskrekkende på andre aktører i samme marked. Fordi et forbud retter seg mot fremtidig handling, er det særlig treffende der rettighetshaveren frykter at krenkelsen fortsetter eller gjentas, mens det økonomiske kravet dekker det som allerede har hendt.

§ 57 står i sammenheng med resten av kapittel 8 om sanksjoner. § 60 setter en prosessuell skranke: i en sivil sak om inngrep i et registrert merke kan innsigelser om at registreringen er ugyldig eller kan slettes, ikke brukes som forsvar før en egen dom eller avgjørelse fra Patentstyret har avgjort det spørsmålet. § 61 gjør de samme handlingene straffbare, som et sidespor til forbudet i § 57. § 61a utvider virkeområdet: utnyttes et merke uten samtykke i tiden mellom søknad og kunngjøring av registreringen, gjelder § 57 og de øvrige sanksjonsreglene tilsvarende, hvis søknaden senere fører til registrering. § 72.