§ 72. Virkningen av en internasjonal varemerkeregistrering i Norge

§ 72 fastsetter hva det egentlig innebærer at en internasjonal varemerkeregistrering er innført med virkning i Norge: den får samme rettsvirkning som om merket var registrert direkte her i landet. Virkningen løper fra den dagen registreringen ble ansett gjort hos Det internasjonale byrået, eller fra en senere utpeking av Norge. I perioden før innføringen er kunngjort etter § 70, har registreringen samme stilling som en norsk søknad om varemerkeregistrering - altså en forventet, men ikke ferdig, rett. Utnyttes merket uten samtykke fra innehaveren i denne mellomperioden, gjelder sanksjonsreglene om forbud, vederlag og erstatning, tiltak mot inngrep og offentliggjøring av dom på samme måte som ved et vanlig inngrep, forutsatt at registreringen senere blir ført inn i det norske registeret. Registreringen gjelder i ti år regnet fra WIPO-dagen, og kan fornyes ti år om gangen etter Madridprotokollen; Patentstyret fører inn og kunngjør slike fornyelser. Innføringen kan oppheves etter reglene i § 30 om bedre prioritet og § 45 om åpenbare feil, eller erklæres ugyldig og slettes etter de vanlige ugyldighets- og slettingsreglene. Overdragelse og lisensiering av rettighetene meldes til Det internasjonale byrået, men søksmål om varemerket kan alltid reises mot den som formelt står oppført som innehaver i det internasjonale registeret.

I praksis betyr § 72 at en internasjonal registrering i det norske registeret behandles på linje med en ordinær norsk registrering fra det tidspunktet den har fått virkning, med samme mulighet til å håndheve retten mot inngripere, samme krav til fornyelse hvert tiende år, og samme adgang for tredjeparter til å angripe registreringen ved ugyldighet, sletting eller påstand om bedre prioritet. Regelen om at søksmål alltid kan reises mot den som er registrert som innehaver i det internasjonale registeret, gir rettighetshaverens motpart et forutsigbart utgangspunkt for hvem saken skal rettes mot, selv om det formelle eierskapet endres over tid gjennom overdragelser.

§ 72 er den sentrale virkningsbestemmelsen i kapittel 10, og bygger på at Patentstyret først har innført registreringen etter § 70. § 73 regulerer det spesielle tilfellet der samme innehaver har både en norsk og en internasjonal registrering av samme merke, og § 74 og § 75 gjelder hva som skjer når den internasjonale registreringen opphører, eventuelt omdannes til en nasjonal registrering. § 76 gir innsynsrett i Patentstyrets dokumenter i disse sakene. Etter § 30 kan spørsmål om bedre prioritet som nevnt i § 72 også utløse oppheving av en allerede godkjent søknad.