§ 59. Tiltak mot varer og utstyr ved varemerkeinngrep

Varemerkeloven·LOV-2010-03-26-8

Kort oppsummert

§ 59 lar retten pålegge tiltak mot varer og utstyr som er brukt til varemerkeinngrep.
Tiltak kan gå ut på å ta varer ut av markedet, ødelegge dem eller overlevere dem til rettighetshaveren.
Retten må vurdere tiltaket ut fra alvorlighet, effekt og hensynet til tredjeparter.
Saksøkte betaler som hovedregel selv for gjennomføringen av tiltaket.

Lovteksten ordrett

§ 59. Tiltak for å hindre inngrep

For å hindre inngrep kan retten i den utstrekning det finnes rimelig, gi pålegg om forebyggende tiltak for produkter som utgjør inngrep i en varemerkerett og for materialer og hjelpemidler som hovedsakelig er brukt, eller tilsiktet brukt, til å fremstille slike produkter. Slikt pålegg kan blant annet gå ut på at produkter og materialer og hjelpemidler skal:

tilbakekalles fra handelen,
definitivt fjernes fra handelen,
ødelegges, eller
utleveres til rettighetshaveren.

Avgjørelsen av om tiltak skal pålegges og valget mellom mulige tiltak skal skje ut fra en forholdsmessighetsvurdering. Det skal blant annet tas hensyn til inngrepets alvorlighet, virkningene av tiltakene og tredjeparts interesser.

Første ledd gjelder tilsvarende i tilfeller som nevnt i § 57 annet punktum.

Tiltak etter paragrafen her skal ikke være betinget av at rettighetshaveren yter kompensasjon til den tiltaket retter seg mot, og påvirker ikke rettighetshaverens rett til vederlag eller erstatning etter § 58. Tiltak skal gjennomføres for saksøktes regning hvis ikke særlige grunner taler mot det.

Kilde: Lovdata — Varemerkeloven § 59

Hva betyr dette?

§ 59 gir retten hjemmel til å beordre praktiske tiltak mot varer og utstyr som er innblandet i et varemerkeinngrep, i tillegg til forbudsdommen etter § 57. Tiltaket må være rimelig, og kan ramme både selve produktene som utgjør inngrepet og materialer og hjelpemidler som i hovedsak er brukt, eller ment brukt, til å fremstille dem. Eksempler er at varene fjernes for godt fra markedet, eller at de overleveres til rettighetshaveren i stedet for å bli tilbakekalt eller ødelagt. Regelen gjelder tilsvarende i tilfeller der noen bare har gjort forberedelser til inngrep eller ellers gitt særlig grunn til å frykte inngrep, jf. § 57 annet punktum. Retten skal vurdere tiltaket ut fra en helhetlig forholdsmessighetsvurdering, der inngrepets alvorlighetsgrad, hvor mye tiltaket faktisk virker, og hensynet til tredjeparter som ikke selv har gjort noe galt, alle spiller inn. Tiltaket krever ikke at rettighetshaveren betaler kompensasjon til den det rettes mot, og det går ikke på bekostning av retten til vederlag og erstatning etter § 58. Som hovedregel skal saksøkte selv bære kostnadene ved gjennomføringen, men retten kan bestemme noe annet hvis særlige grunner taler for det.

Fordi loven krever en forholdsmessighetsvurdering, vil ikke ethvert inngrep utløse de mest inngripende tiltakene; er inngrepet lite alvorlig, eller vil et tiltak ramme uskyldige tredjeparter hardt, kan retten velge et mildere alternativ, som utlevering i stedet for destruksjon.

§ 59 hører hjemme i kapittel 8 om sanksjoner, sammen med forbudsregelen i § 57, erstatningsreglene i § 58 og regelen om at dommen kan gjøres kjent for offentligheten i § 59a. § 60 begrenser hvilke innsigelser som kan brukes i en sivil sak om inngrep i et registrert merke, og § 61 gjør de samme handlingene straffbare. § 61a utvider virkeområdet til utnyttelse som har skjedd før registreringen ble kunngjort, slik at også tiltak etter § 59 kan komme på tale hvis søknaden senere fører til registrering, jf. § 72 om internasjonale registreringer.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i varemerkeloven →