§ 56 b. Hvem vinner ved kolliderende rettserverv i et varemerke?

Varemerkeloven·LOV-2010-03-26-8

Kort oppsummert

Ved kolliderende rettserverv i et varemerke vinner som hovedregel den som har fått sitt krav om anmerkning inn til Patentstyret først.
Rettserverv mottatt samme dag er likestilte, men utlegg og arrest går foran andre typer erverv.
En eldre rett kan likevel vinne over en yngre, anmerket rett hvis erververen visste om den eldre retten.
Reglene gjelder også når varemerkerettigheter kolliderer med panterett i driftstilbehør etter panteloven §§ 3-4 og 5-4.

Lovteksten ordrett

§ 56 b. Kollisjon mellom rettserverv mv

Ved kollisjon mellom rettserverv som går ut på frivillig overdragelse av registrert varemerke, herunder varemerkesøknad, meddelelse av avtalt lisens, overdragelse av avtalt lisens, pantsettelse av varemerke som nevnt i panteloven § 4-11, herunder overdragelse og frempantsettelse av slik panterett, og utlegg og arrest, går rettserverv der krav om anmerkning i varemerkeregisteret er mottatt hos Patentstyret, foran rettserverv som ikke er mottatt samme dag eller tidligere.

Rettserverv som er mottatt til anmerkning samme dag, er likestilte. Utlegg og arrest går likevel foran andre rettserverv. Er flere utleggsforretninger og arrestforretninger mottatt til anmerkning samme dag, går den eldste foran.

En eldre rett går uten hensyn til første og annet ledd foran en yngre, dersom den yngre retten er basert på et frivillig rettserverv, og erververen kjente eller burde kjenne til den eldre retten da kravet om anmerkning ble mottatt hos Patentstyret.

Bestemmelsene i tinglysingsloven §§ 23 til 26 og §§ 30 til 32 a gjelder tilsvarende så langt de passer.

Ved kollisjon mellom rettserverv som nevnt i første ledd og panterett i driftstilbehør etter panteloven §§ 3-4 eller 5-4 som omfatter en rett til varemerkesøknad, registrert varemerke eller en lisens som gjelder slike rettigheter, går rettserverv som er mottatt til anmerkning hos Patentstyret, foran panterett i driftstilbehør som ikke er mottatt til anmerkning hos Løsøreregisteret samme dag eller tidligere. Annet ledd gjelder tilsvarende. En eldre panterett i driftstilbehør som ikke er mottatt til anmerkning i Løsøreregisteret, går likevel foran et yngre rettserverv som nevnt i første ledd, dersom den yngre retten er basert på et frivillig rettserverv, og erververen kjente eller burde kjenne til driftstilbehørspanteretten da kravet om anmerkning ble mottatt hos Patentstyret.

Kilde: Lovdata — Varemerkeloven § 56 b

Hva betyr dette?

Paragrafen avgjør hvem som vinner når flere personer gjør krav på samme rettighet i et varemerke samtidig - typisk fordi merket er overdratt til to forskjellige, det er gitt lisens til flere, eller det er både pantsatt og tatt utlegg i. Hovedregelen er først-i-tid-prinsippet: den som har fått sitt krav om anmerkning i varemerkeregisteret mottatt av Patentstyret først, går foran andre rettserverv som er mottatt senere. Er kravene mottatt samme dag, er de i utgangspunktet likestilte, men utlegg og arrest går da foran andre typer rettserverv, og har flere utlegg eller arrester kommet inn samme dag, vinner den eldste av dem. Panterett som nevnt i panteloven § 4-11 - altså panterett i selve varemerket eller søknaden - følger de samme kollisjonsreglene som overdragelse og lisens.

Regelen har et viktig unntak: en eldre rett kan gå foran en yngre selv om den yngre er anmerket først, hvis den yngre retten bygger på et frivillig rettserverv og erververen visste - eller burde ha visst - om den eldre retten da kravet om anmerkning kom inn. Dette gjør at en useriøs aktør ikke kan sikre seg forrang bare ved å være raskest til å melde fra til Patentstyret, hvis vedkommende egentlig var klar over at en annen allerede hadde en rett i merket. I tillegg gjelder reglene i tinglysingsloven om blant annet virkningen av konkurs og tvangsakkord tilsvarende, så langt de passer for varemerkerettigheter.

Siste ledd i paragrafen løser en litt annen type kollisjon: mellom rettserverv i varemerket etter denne paragrafen, og panterett i driftstilbehør etter panteloven §§ 3-4 og 5-4, som kan omfatte retten til varemerkesøknader, registrerte merker og lisenser som en del av en virksomhets samlede driftstilbehør. Her gjelder de samme først-i-tid- og kunnskapsreglene, men målt mot anmerkning i Løsøreregisteret i stedet for varemerkeregisteret. Bestemmelsen bygger videre på § 56 a om innføring av pantsettelser og utlegg, og har en side mot § 30, som løser en annen form for prioritetskonflikt: mellom to søknader om registrering av samme eller lignende merke.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i varemerkeloven →