§ 58. Vederlag og erstatning for varemerkeinngrep
- § 58 gir rettighetshaveren krav på vederlag eller erstatning ved varemerkeinngrep.
- Rettighetshaveren kan velge det gunstigste av flere beregningsgrunnlag, og få dobbel lisensavgift ved forsettlig eller grovt uaktsomt inngrep.
- Selv god tro fritar ikke alltid for ansvar, og fellesmerker gir også erstatning for skade påført andre brukere.
- Bestemmelsen virker sammen med forbud, tiltak mot inngrep og reglene om frifinnelse i sivile saker.
§ 58. Vederlag og erstatning for varemerkeinngrep
- vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering,
- erstatning for skade som følge av inngrepet, eller
- vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.
Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst for rettighetshaveren.
§ 58 regulerer det økonomiske ansvaret til den som har gjort et varemerkeinngrep. Har inngrepet skjedd med forsett eller uaktsomhet, skal inngriperen betale rettighetshaveren enten et vederlag som svarer til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen sammen med erstatning for skade utover det lisensieringen ville gitt, eller erstatning for den fulle skaden av inngrepet, eller et vederlag som svarer til den vinningen inngriperen har hatt. Rettighetshaveren velger selv hvilket av disse tre grunnlagene som gir det gunstigste resultatet. Har inngrepet skjedd forsettlig eller grovt uaktsomt, kan rettighetshaveren i stedet kreve et vederlag som svarer til det dobbelte av en rimelig lisensavgift. De samme reglene gjelder når noen har medvirket til inngrepet.
Selv den som har krenket et varemerke uten å vite det eller uten å kunne klandres for det, slipper ikke alltid helt unna økonomisk ansvar. En inngriper i god tro skal likevel betale et vederlag - enten en rimelig lisensavgift eller den oppnådde vinningen - i den grad det ikke virker urimelig å kreve det. Ansvaret kan i noen tilfeller lempes, altså settes ned, etter regler i en annen lov. Har det skjedd inngrep i et fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke, kan merkehaveren også kreve erstatning for det tapet andre brukere av merket er påført - typisk medlemmer av en bransjeforening som står bak fellesmerket.
§ 58 er den sentrale økonomiske sanksjonen ved siden av forbudet mot fortsatt inngrep i § 57 og tiltak som tilbakekalling eller ødeleggelse av varer etter § 59. Retten kan i tillegg bestemme at informasjon om en fellende dom skal spres for inngriperens regning, jf. § 59 a. I sivile saker er det en forutsetning etter § 60 at spørsmål om ugyldighet, sletting eller overføring av registreringen først er rettskraftig avgjort, før dette kan brukes som grunnlag for frifinnelse. Utnyttes et merke som bare er søkt registrert, gjelder store deler av § 58 tilsvarende etter § 61 a, i den utstrekning søknaden senere fører til registrering.