§ 58. Vederlag og erstatning for varemerkeinngrep

Varemerkeloven·LOV-2010-03-26-8
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 58. Vederlag og erstatning for varemerkeinngrep

For forsettlig eller uaktsomt varemerkeinngrep skal inngriperen betale til rettighetshaveren:
  1. vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering,
  2. erstatning for skade som følge av inngrepet, eller
  3. vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.

Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst for rettighetshaveren.

Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, skal inngriperen, dersom rettighetshaveren krever det, i stedet for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd, betale vederlag svarende til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.
For inngrep som har skjedd i god tro skal inngriperen i den grad det ikke fremstår som urimelig, betale vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.
Ansvaret etter første til tredje ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 5-2.
Innehaveren av et fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke kan kreve erstatning også for skade som er påført andre som har rett til å bruke merket.
Kilde: Lovdata — Varemerkeloven § 58
Hva betyr dette?

§ 58 regulerer det økonomiske ansvaret til den som har gjort et varemerkeinngrep. Har inngrepet skjedd med forsett eller uaktsomhet, skal inngriperen betale rettighetshaveren enten et vederlag som svarer til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen sammen med erstatning for skade utover det lisensieringen ville gitt, eller erstatning for den fulle skaden av inngrepet, eller et vederlag som svarer til den vinningen inngriperen har hatt. Rettighetshaveren velger selv hvilket av disse tre grunnlagene som gir det gunstigste resultatet. Har inngrepet skjedd forsettlig eller grovt uaktsomt, kan rettighetshaveren i stedet kreve et vederlag som svarer til det dobbelte av en rimelig lisensavgift. De samme reglene gjelder når noen har medvirket til inngrepet.

Selv den som har krenket et varemerke uten å vite det eller uten å kunne klandres for det, slipper ikke alltid helt unna økonomisk ansvar. En inngriper i god tro skal likevel betale et vederlag - enten en rimelig lisensavgift eller den oppnådde vinningen - i den grad det ikke virker urimelig å kreve det. Ansvaret kan i noen tilfeller lempes, altså settes ned, etter regler i en annen lov. Har det skjedd inngrep i et fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke, kan merkehaveren også kreve erstatning for det tapet andre brukere av merket er påført - typisk medlemmer av en bransjeforening som står bak fellesmerket.

§ 58 er den sentrale økonomiske sanksjonen ved siden av forbudet mot fortsatt inngrep i § 57 og tiltak som tilbakekalling eller ødeleggelse av varer etter § 59. Retten kan i tillegg bestemme at informasjon om en fellende dom skal spres for inngriperens regning, jf. § 59 a. I sivile saker er det en forutsetning etter § 60 at spørsmål om ugyldighet, sletting eller overføring av registreringen først er rettskraftig avgjort, før dette kan brukes som grunnlag for frifinnelse. Utnyttes et merke som bare er søkt registrert, gjelder store deler av § 58 tilsvarende etter § 61 a, i den utstrekning søknaden senere fører til registrering.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i varemerkeloven →
Gratis vurdering av din sak