§ 49. Hvilke avgjørelser fra Patentstyret kan påklages?
- Bare avgjørelser som er nevnt i paragrafen kan påklages til Klagenemnden for industrielle rettigheter.
- Hvem som kan klage varierer: søkeren, en part i innsigelsessak, merkehaveren, eller den som har fremmet et bestemt krav.
- Klagen må leveres etter reglene i § 50, og andre parter får uttale seg etter § 51.
- Er avgjørelsen ikke på listen, er det ingen klagerett - saken må eventuelt løses på annen måte.
§ 49. Klage over avgjørelse fra Patentstyret
- gjenopptagelse etter § 23 fjerde ledd
- innsyn i dokumenter i saker etter loven her
- fornyelse av varemerkeregistrering etter § 33
- endring av et varemerke etter § 34
- at saken blir tatt under behandling etter § 80
kan påklages til Klagenemnden av den som har fremsatt kravet.
Paragrafen lister opp hvilke avgjørelser fra Patentstyret som kan bringes videre til Klagenemnden for industrielle rettigheter, og hvem som har rett til å klage. Har søkeren fått avslag på en søknad om varemerkeregistrering, eller er en søknad om at en internasjonal registrering skal gjelde i Norge blitt avvist, kan søkeren klage. I innsigelsessaker kan den parten som taper saken klage, og blir et krav om å overføre en søknad eller registrering til en annen innvilget, kan den opprinnelige søkeren eller merkehaveren klage. Har Patentstyret avgjort en sak om administrativ overprøving, kan den tapende parten klage, med unntak for avvisning av selve kravet på grunn av mangler som ikke er rettet. Merkehaveren kan videre klage på at en registrering blir opphevet eller slettet av Patentstyret selv. Til sist kan den som har fremmet et krav klage hvis Patentstyret avviser eller avslår ting som gjenopptagelse av en søknad, unntak fra innsyn, fornyelse, endring av et merke, eller at en oversittet frist likevel skal godtas. Andre avgjørelser fra Patentstyret kan ikke påklages i det hele tatt.
I praksis er ordningen en sorteringsmekanisme: bestemmelsen avgrenser presist hvilke vedtak som er klageberettiget, slik at Patentstyrets øvrige, mer kurante avgjørelser ikke kan trenere saksbehandlingen gjennom stadige klager. Vil man klage, må man levere klagen skriftlig og betale klagegebyr, jf. § 50, og andre parter i saken skal få mulighet til å uttale seg før Klagenemnden tar stilling, jf. § 51.
Paragrafen henger sammen med en lang rekke andre bestemmelser i loven, fordi den definerer klagerett for avgjørelser tatt etter dem. Blant grunnlagene er § 21 om overføring av en søknad til rettmessig innehaver, § 23 om mangler ved søknaden, § 28 om overføring etter innsigelse, § 30 om oppheving på grunn av eldre søknader med bedre prioritet, § 33 om fornyelse og § 34 om endring av et registrert merke. Videre er sakene om ugyldighet og sletting etter §§ 35, 37, 40, 43 og 45 med i listen, det samme er innsynssaker etter §§ 48 og 76, søknader om internasjonal registrering etter § 68, og krav om å få en oversittet frist godtatt etter § 80. Etter at klagen er levert, tar § 51 for seg selve klagebehandlingen, og er klagen avgjort, kan saken bringes videre for domstolene etter § 52.