§ 40. Slik fremmer du krav om administrativ overprøving

Varemerkeloven·LOV-2010-03-26-8

Kort oppsummert

Administrativ overprøving er en vei til å få vurdert en varemerkeregistrering hos Patentstyret, uten å gå til retten.
Kravet må være skriftlig og forklare hvem det gjelder, hvilken registrering, og hvilke grunner og bevis som ligger bak.
Patentstyret kan avvise kravet ved mangler, uklare fakta eller manglende gebyr.
Saken er nært knyttet til reglene om hvem som kan fremme krav, forholdet til domstolene, og virkningen av avgjørelsen.

Lovteksten ordrett

§ 40. Levering og behandling av krav om administrativ overprøving

Kravet om administrativ overprøving etter §§ 35 til 37 kan fremsettes når innsigelsesfristen er utløpt og eventuelle innsigelsessaker er endelig avgjort. Kravet skal leveres skriftlig til Patentstyret og inneholde:

navnet og adressen til den som har innlevert kravet
angivelse av hvilken varemerkeregistrering kravet gjelder
de grunner kravet bygger på
nødvendig dokumentasjon av forhold som påberopes til støtte for kravet.

Kravet skal i tillegg oppfylle de vilkårene som er fastsatt av Kongen i forskrift. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers anses kravet som ikke innkommet.

Hvis kravet ikke oppfyller vilkårene i første ledd og § 39, skal Patentstyret gi en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet innen utløpet av fristen, skal kravet avvises hvis ikke Patentstyret finner at det bør gis en ny frist for retting. Patentstyret kan også avvise kravet hvis saken ikke egner seg for avgjørelse av Patentstyret, særlig fordi de faktiske forholdene er omtvistet eller lite opplyst.

Er kravet fremmet av andre enn innehaveren av registreringen, skal Patentstyret snarest mulig gi denne melding om kravet med en rimelig frist for uttalelse. Den som krever administrativ overprøving, skal gi melding om dette i rekommandert brev til alle lisenshavere og panthavere som er registrert i varemerkeregisteret med adresse. Dokumenteres det ikke at det er gitt slik melding, kan Patentstyret fastsette en frist for å gi melding. Oversittes fristen, skal kravet avvises.

Er det innlevert to eller flere krav om overprøving av den samme varemerkeregistreringen, kan Patentstyret forene sakene hvis det ikke fremsettes en saklig begrunnet innvending mot dette.

Patentstyret kan bare ta hensyn til forhold som er berørt i kravet.

Kilde: Lovdata — Varemerkeloven § 40

Hva betyr dette?

Paragrafen beskriver hvordan man går fram for å be Patentstyret vurdere på nytt om en varemerkeregistrering skal stå ved lag. Denne veien kalles administrativ overprøving, og er et alternativ til å reise sak for domstolene. Kravet kan først sendes inn etter at fristen for å komme med innsigelser er ute, og etter at eventuelle innsigelsessaker er ferdig behandlet. Grunnlagene for et slikt krav finner vi i bestemmelsene loven viser til: blant annet at registreringen bygger på et merke som ikke skulle vært godkjent, jf. § 35, eller at merket ikke har vært brukt i fem år, jf. § 37. Den som ber om overprøving, må sende inn skriftlig hvem som står bak kravet, hvilken registrering det gjelder, hvilke grunner kravet bygger på, og dokumentasjon som støtter påstanden. Det må også betales et gebyr - uteblir betalingen, blir kravet regnet som aldri levert.

Patentstyret sjekker først om kravet er fullstendig. Mangler noe, får avsenderen en frist til å rette opp eller forklare seg; blir ikke manglene rettet, avviser Patentstyret som regel kravet, men kan også gi en ny frist hvis det er grunn til det. Styret kan også avvise saken hvis den ikke passer for en slik forenklet behandling, for eksempel når partene er sterkt uenige om fakta eller saken er lite opplyst - da må saken heller løses i retten. Er det andre enn merkehaveren som fremmer kravet, skal merkehaveren varsles med mulighet til å svare, og den som krever overprøving må selv sende rekommandert melding til registrerte lisenshavere og panthavere. Blir det fremmet flere krav mot samme registrering, kan Patentstyret behandle dem i én sak, med mindre noen har en god grunn til å protestere. Til slutt: Patentstyret ser bare på det som faktisk er tatt opp i kravet, ikke andre forhold.

Ordningen henger sammen med flere andre bestemmelser. § 39 sier hvem som kan fremme et slikt krav - vanligvis alle med rettslig interesse i saken, og merkehaveren selv kan også bruke ordningen. § 41 regulerer forholdet mellom en sak hos Patentstyret og en sak for domstolene: er det allerede reist søksmål om samme spørsmål, må den administrative saken vente. § 42 åpner for at partene i fellesskap kan bringe en tvist om gyldighet direkte til Klagenemnden. § 43 gir en egen løsning når det er tvil om merkehaveren finnes eller adressen er ukjent. Til sist forklarer § 44 hvilken virkning en avgjørelse om ugyldighet eller sletting får i tid - ugyldighet virker tilbake til søknadsdagen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i varemerkeloven →