§ 30. Oppheving på grunn av bedre prioritet

§ 30 løser en spesiell krasj: hva skjer når Patentstyret etter at et merke er registrert, oppdager at en annen søknad egentlig burde vært regnet som innlevert tidligere, og denne søknaden ville stått i veien for registreringen dersom den var blitt behandlet først? Da skal merkehaveren varsles og få en frist til å uttale seg. Går den best prioriterte søknaden senere igjennom, opphever Patentstyret etter fristens utløp den første registreringen, men bare i den utstrekning den nyere avgjorte søknaden faktisk er et hinder. Samme regel gjelder når en eldre søknad blir tatt opp igjen etter å ha vært henlagt, eller når en internasjonal varemerkeregistrering får virkning i Norge med bedre prioritet enn en allerede godkjent søknad. Utfallet skal alltid føres inn i registeret og kunngjøres.

Bestemmelsen retter opp en feil i søkerekkefølgen som Patentstyret selv ikke fanget opp under den vanlige behandlingen. Den er dermed en etterkontroll, ikke noe søkeren eller registreringshaveren kan sette i gang selv - det er Patentstyret som må bli klar over kollisjonen og ta initiativ.

Hvilken søknad som skal anses innlevert først, avgjøres etter reglene om prioritet i § 19, som lar en søker bygge på en tidligere søknad i et annet land eller en utstilling. Har den opprinnelige søknaden hatt mangler, kan den likevel gjenopptas etter reglene i § 23 og få eldre søknadsdag i behold. For internasjonale registreringer er det §§ 70 og 72 som bestemmer når og med hvilken virkning en utpeking av Norge skal telle. Har noen oversittet en frist utilsiktet, kan § 80 i noen tilfeller redde søknaden fra å gå tapt av den grunn. § 30 er dermed avhengig av at flere andre regler om søknadsdag og frister er avklart før den kan brukes.