§ 23. Mangler ved søknaden om varemerke

§ 23 regulerer hva som skjer når Patentstyret finner mangler ved en varemerkesøknad under prøvingen etter § 20. Oppdages mangler, skal Patentstyret varsle søkeren og forklare hvilke konsekvenser manglene kan få hvis de ikke rettes. Søkeren får en rimelig frist til å uttale seg og eventuelt rette opp forholdet. Blir mangelen rettet innen fristen, regnes søknaden fortsatt som levert den dagen den først kom inn til Patentstyret - med ett viktig unntak: søknaden får ikke søknadsdag før de grunnleggende kravene i § 12 b faktisk er oppfylt. Uttaler søkeren seg ikke, eller retter manglene for sent, blir søknaden henlagt.

I praksis er dette en sikkerhetsventil for søkere som ikke fikk alt riktig med en gang, ikke en snarvei til avslag. En henlagt søknad er ikke nødvendigvis tapt: reagerer søkeren med en uttalelse eller en retting av manglene senest to måneder etter at fristen gikk ut, og betales den fastsatte avgiften, tar Patentstyret behandlingen opp igjen. Denne muligheten finnes bare én gang for hver søknad - blir også denne fristen oversittet, er saken definitivt avsluttet.

§ 23 er tett knyttet til § 20, som setter selve vilkårene søknaden prøves mot, og til § 24, som regulerer avslaget hvis mangler likevel ikke rettes. Bestemmelsen henger også sammen med de øvrige reglene i søknadsbehandlingen: unntaksanmerkning etter § 17, klassifisering av varer og tjenester etter § 18, prioritet etter § 19, spørsmål om retten til merket etter § 21, den etterfølgende registreringen etter § 22 og innsyn i saksdokumentene etter § 25. § 23 er dessuten et referansepunkt ved avslag etter § 24, ved oppheving på grunnlag av søknader med bedre prioritet etter § 30, ved klage over Patentstyrets avgjørelser etter § 49 og ved krav om at en internasjonal registrering skal ha virkning i Norge etter § 70.