§ 52. Å bringe en varemerkesak videre til domstolene

Paragrafen bestemmer når og hvordan en avgjørelse fra Patentstyret eller Klagenemnden kan bringes videre til domstolene. Hovedregelen er at man må ha brukt klageretten etter § 49 og fått en avgjørelse fra Klagenemnden før saken kan reises for retten - man kan altså ikke gå rett fra Patentstyret til domstolene uten å klage først. Dette gjelder likevel ikke søksmål om ugyldighet eller sletting etter §§ 35 til 37, eller søksmål om selve retten til varemerket - disse kan reises direkte. Har Klagenemnden avgjort en klage, kan den parten som tapte bringe saken inn for domstolene innen to måneder etter at melding om avgjørelsen ble sendt, og denne fristen skal opplyses i selve meldingen. Søksmålet rettes mot staten, representert ved Klagenemnden. Et unntak gjelder avgjørelser om overføring av en søknad eller registrering, og avgjørelser der Klagenemnden avviser eller forkaster en innsigelse eller et krav om administrativ overprøving etter § 40 - disse kan ikke bringes videre til domstolene i det hele tatt.

I praksis fungerer bestemmelsen som en sluttstasjon for den administrative behandlingen: har man ikke klaget til Klagenemnden, er veien til retten stengt for de sakene som faktisk krever klage først. Samtidig sikrer unntaket for ugyldighet og sletting at den som vil angripe en registrering, alltid kan velge å gå direkte til retten i stedet for den administrative overprøvingen. Fristen på to måneder er kort, og at opplysningsplikten om fristen er lovbestemt, gjør at parter normalt får den nødvendige informasjonen i selve meldingen om utfallet.

Bestemmelsen er den siste av tre paragrafer om klage og søksmål: § 49 gir selve klageretten, § 50 stiller formkrav til klagen, og § 51 beskriver behandlingen hos Patentstyret og Klagenemnden før saken eventuelt lander hos domstolene. Grensen mot administrativ overprøving etter § 40 er også sentral, siden nettopp avvisning av slike krav er ett av unntakene fra domstolsprøving.