§ 29. Avgjørelse i innsigelsessaker

Varemerkeloven·LOV-2010-03-26-8

Kort oppsummert

§ 29 avgjør om en varemerkeregistrering skal oppheves etter en innsigelse.
Oppheving skjer bare hvis registreringshindringen fortsatt gjelder.
§ 29 a og § 35 b kan likevel redde registreringen.
Finner Patentstyret ingen hindring, blir innsigelsen forkastet.

Lovteksten ordrett

Patentstyret skal oppheve registreringen av et varemerke helt eller delvis hvis den er skjedd i strid med §§ 14 til 16, og registreringshindringen fortsatt foreligger, med mindre registreringen kan bestå etter § 29 a eller § 35 b. Registreringen av et fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke skal også oppheves hvis søknaden ikke inneholdt bestemmelser om bruken av merket, og mangelen ikke ble rettet under søknadsbehandlingen, eller hvis registreringen er skjedd i strid med § 12 a, § 15 tredje ledd eller § 20 tredje ledd, og merkehaveren ikke retter mangelen ved å endre bestemmelsene for bruken av merket. Registreringen av et varemerke skal likevel ikke oppheves av den grunn at den er skjedd i strid med § 14 første ledd annet punktum eller § 14 annet ledd hvis disse vilkårene var oppfylt da innsigelsen ble fremsatt.

Hvis det ikke foreligger hinder for at registreringen opprettholdes, skal innsigelsen forkastes.

Merkehaveren og innsigeren skal gis melding om Patentstyrets avgjørelse i saken. Når saken er endelig avgjort, skal utfallet innføres i varemerkeregistret og kunngjøres.

Kilde: Lovdata — Varemerkeloven § 29

Hva betyr dette?

§ 29 er bestemmelsen som avslutter en innsigelsessak. Har Patentstyret funnet at registreringen bryter med de absolutte eller relative registreringshindrene, og problemet fortsatt består, skal merket oppheves helt eller delvis - med unntak for tilfeller der § 29 a eller § 35 b lar registreringen stå likevel. For fellesmerker og garanti- eller kontrollmerker gjelder også et eget krav: mangler bestemmelsene om bruken av merket, eller strider de mot reglene for slike merker, skal registreringen oppheves hvis feilen ikke er rettet. Har derimot merket i mellomtiden fått det særpreget eller den anseelsen loven krever, skal registreringen ikke oppheves av den grunn. Finner Patentstyret ingen hindring, blir innsigelsen i stedet forkastet, og utfallet - uansett retning - meldes til begge parter og kunngjøres i varemerkeregisteret.

I praksis er § 29 der de materielle spørsmålene fra innsigelsen faktisk blir avgjort, etter at eventuelle formelle mangler er ryddet opp i tidligere i saksbehandlingen. Patentstyret må da gå konkret gjennom hvilket registreringshinder som er påberopt, og vurdere om det fortsatt er til stede på avgjørelsestidspunktet - ikke bare på søknadsdagen.

Hvilke feil som kan lede til oppheving, følger av flere andre paragrafer: § 14 om de alminnelige vilkårene for registrering, § 15 om absolutte hindre som at merket villeder eller strider mot moral, og § 16 om relative hindre knyttet til andres rettigheter. For fellesmerker kommer kravene i § 12 a til bruksbestemmelser i tillegg, og § 20 beskriver hvordan Patentstyret prøver disse vilkårene under søknadsbehandlingen. To unntak kan redde en registrering som ellers ville falt: § 29 a, som krever at innsigeren dokumenterer bruk av et eldre merke innsigelsen bygger på, og § 35 b om mellomliggende rettigheter, som verner en registrering mot krav som ikke ville vunnet frem på søknadsdagen. § 29 kommer etter at saksbehandlingsreglene i §§ 26 til 28 og 30 til 31 er fulgt, og er dermed det punktet der hele innsigelsesprosessen munner ut i en avgjørelse.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i varemerkeloven →