§ 12 a. Tilleggskrav til fellesmerker og kontrollmerker

Varemerkeloven·LOV-2010-03-26-8
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 12 a. Tilleggskrav for fellesmerker og garanti- og kontrollmerker

Bestemmelsene som er fastsatt for bruken av et fellesmerke, skal oppgi:
  1. hvem som har rett til å bruke fellesmerket
  2. vilkårene for medlemskap i sammenslutningen
  3. vilkårene for bruk av fellesmerket, herunder sanksjoner
  4. merkehaverens forpliktelser til å gjøre ansvar gjeldende mot den som bruker merket i strid med bestemmelsene
  5. merkehaverens rettigheter og forpliktelser overfor brukerne, herunder rett til kontroll, eventuelt ved bestemte kontrollorgan.
Består et fellesmerke av en geografisk betegnelse, skal bestemmelsene for bruken av merket gi enhver som omsetter varer eller tjenester med opprinnelse i det geografiske området, rett til å bli medlem i sammenslutningen som er merkehaver, forutsatt at vedkommende oppfyller alle øvrige vilkår i bestemmelsene.
Bestemmelsene som er fastsatt for bruken av et garanti- eller kontrollmerke, skal oppfylle vilkårene i første ledd bokstav a, c, d og e.
Kilde: Lovdata — Varemerkeloven § 12 a
Hva betyr dette?

Paragrafen stiller egne krav til de reglene som ligger bak et fellesmerke eller et garanti- eller kontrollmerke. Reglene for et fellesmerke må for eksempel forklare hvem som får bruke merket og hvilke krav som stilles for å bli medlem i sammenslutningen. De må også beskrive hva som skjer hvis noen bryter reglene for bruken, og hvilken kontroll merkehaveren har rett og plikt til å utøve overfor de som bruker merket - om nødvendig gjennom et eget kontrollorgan. Er fellesmerket knyttet til en geografisk betegnelse, må reglene dessuten sikre at alle som driver virksomhet med opprinnelse i området, kan bli medlem, så lenge de oppfyller de øvrige kravene. For garanti- og kontrollmerker gjelder bare deler av disse kravene, siden det der ikke nødvendigvis finnes noen medlemmer å regulere.

Tenk på en forening av lokale osteprodusenter som vil bruke en geografisk betegnelse som fellesmerke. Fordi merket er knyttet til et bestemt område, kan foreningen ikke stenge ute andre lokale produsenter som oppfyller de øvrige kravene - de skal ha rett til medlemskap. Et kontrollorgan som i stedet driver en ordning for et garantimerke, for eksempel for økologisk produksjon, trenger ikke regler om medlemskap, men må likevel beskrive hvem som kan bruke merket, hvilke vilkår og sanksjoner som gjelder, og hvilken kontrollrett organet selv har.

Kravene i § 12 a er en del av det som skal legges ved søknaden etter § 12, og de må være i orden før merket kan oppfylle de alminnelige registreringsvilkårene i § 14. Er bestemmelsene egnet til å villede om merkets karakter - for eksempel ved at det gis ut for å være noe annet enn et fellesmerke - kan det også være et registreringshinder etter § 15. Reglene henger dessuten sammen med hvilken vare- eller tjenesteklasse merket registreres for etter § 18.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i varemerkeloven →
Gratis vurdering av din sak