§ 16. Registreringshindre knyttet til andres rettigheter
- § 16 hindrer registrering når merket krenker en annens eksisterende rettighet.
- Agenter og representanter kan ikke registrere en annens merke i eget navn.
- Navn, portretter og beskyttede åndsverk kan ikke brukes i et merke uten samtykke.
- Slike hindre må normalt gjøres gjeldende av rettighetshaveren selv, for eksempel ved innsigelse.
§ 16. Relative registreringshindre
- bruk av merket ville krenke en annens rett her i riket til et varemerke, foretaksnavn eller annet forretningskjennetegn,
- merket er søkt registrert av en agent eller representant i eget navn uten merkehaverens samtykke, og uten at agenten eller representanten har grunnlag for sin handling,
- merket inneholder noe som er egnet til å oppfattes som en annens navn, kunstnernavn eller lignende eller portrett, med mindre det åpenbart siktes til en forlengst avdød person,
- merket inneholder noe som er egnet til å oppfattes som den særpregede tittelen på en annens beskyttede åndsverk, eller krenker en annens rett her i riket til et åndsverk eller fotografisk bilde eller en design, eller
- merket krenker en annens rett her i riket til en betegnelse som er beskyttet ved forskrift etter matloven.
Der § 15 gjelder hindre som ikke avhenger av andre, bygger § 16 på at en annen har en konkurrerende rett som blir krenket. Uten samtykke fra rettighetshaveren kan et merke da ikke registreres. Det gjelder for eksempel når bruken ville komme i konflikt med en annens varemerke, foretaksnavn eller lignende kjennetegn, eller når noe i merket kan forveksles med en annens navn eller portrett - med unntak for personer som har vært døde svært lenge. Loven nevner også et særskilt tilfelle: en agent eller representant som søker registrering i eget navn, uten at merkehaveren har samtykket og uten at agenten har eget grunnlag for det.
Agentmerke-situasjonen er en klassisk konflikt: en norsk distributør for et utenlandsk merke registrerer merket i eget navn her i landet, uten at den utenlandske merkehaveren er klar over det eller har godkjent det. Slik registrering rammes av § 16, fordi distributøren ikke har noe selvstendig grunnlag for å stå som innehaver. Et annet eksempel er bruk av en kjent, levende persons navn eller portrett i et merke uten vedkommendes samtykke - det er ikke tillatt selv om personen ikke har noen registrert varemerkerett selv.
§ 16 kommer i tillegg til de grunnleggende kravene i § 14 om særpreg og de absolutte hindrene i § 15. Patentstyrets rutinemessige kontroll etter § 20 omfatter i utgangspunktet bare kravene i §§ 12 til 15 - hindre etter § 16 må derfor som regel gjøres gjeldende av rettighetshaveren selv, blant annet gjennom innsigelse etter § 71. Hvem som har eldst rett, kan også avhenge av prioritetsreglene i § 19, siden en søknad med tidligere prioritetsdag kan gå foran en konkurrerende rett som ellers ville vært eldre.