§ 29 a. Manglende bruk som forsvar i innsigelsessak

§ 29 a gir en registreringshaver som er angrepet i en innsigelsessak, et forsvar mot eldre rettigheter som ikke er i bruk. Bygger innsigelsen på et eldre registrert varemerke eller foretaksnavn som har vært endelig avgjort i minst fem år før søknads- eller prioritetsdagen for det yngre merket, kan registreringshaveren kreve at innsigeren beviser reell bruk av det eldre kjennetegnet i femårsperioden før den datoen - eller forklarer en rimelig grunn til at det ikke har vært brukt. Lykkes ikke innsigeren med dette, kan Patentstyret ikke oppheve registreringen med henvisning til det eldre merket. Har det eldre merket bare vært brukt for noen av varene eller tjenestene det er registrert for, teller det i saken bare som registrert for den delen.

I praksis snur bestemmelsen bevisbyrden: det er innsigeren, ikke registreringshaveren, som må dokumentere bruk når det eldre merket har passert femårsgrensen. Dermed kan en registrering ikke angripes med et kjennetegn som formelt består, men som aldri har vært brukt i handel, eller som har ligget brakk i fem sammenhengende år.

Kravet til reell bruk er det samme som i § 37, som lar en registrering slettes hvis merket ikke er tatt i bruk innen fem år eller bruken har vært avbrutt like lenge. § 29 a er dessuten ett av grunnlagene § 29 viser til når Patentstyret skal avgjøre om en registrering kan bestå til tross for et registreringshinder.