§ 20. Patentstyrets prøving av søknaden

§ 20 pålegger Patentstyret å kontrollere en varemerkesøknad før den kan bli en registrering. Kontrollen retter seg først mot de formelle og materielle kravene i §§ 12 til 15 - altså om søknaden er riktig utfylt, om merket kan gjengis klart, og om det ikke strider mot lov, orden eller moral eller er villedende. Patentstyret ser også til at et eventuelt krav om unntaksanmerkning er fulgt opp, og undersøker om det finnes eldre registrerte merker eller søknader som er til hinder for den nye søknaden. For fellesmerker og garanti- eller kontrollmerker kommer det i tillegg en kontroll av at bruksreglene for merket ikke bryter med offentlig orden eller moral.

I praksis skiller Patentstyret mellom to typer hindre. De absolutte og de nærmeste relative hindrene undersøkes alltid av eget tiltak. Andre relative registreringshindre - forhold knyttet til navn, åndsverk, design eller beskyttede betegnelser fra matloven - sjekkes derimot ikke systematisk. Blir Patentstyret likevel klar over slike forhold under behandlingen, skal søknaden også prøves mot dem. Denne arbeidsdelingen gjør at søkeren selv har et ansvar for å avklare om merket kommer i konflikt med andres rettigheter utover det Patentstyret fanger opp automatisk.

Resultatet av prøvingen etter § 20 styrer hva som skjer videre i saken. Består søknaden testen, følger registrering og kunngjøring av § 22. Avdekkes mangler, sender Patentstyret varsel og gir en frist for uttalelse eller retting etter § 23, og blir manglene ikke rettet, ender det med avslag etter § 24. Underveis kan spørsmål om unntaksanmerkning etter § 17, riktig plassering i vare- og tjenesteklassene etter § 18, eldre prioritet etter § 19 eller uenighet om hvem som har rett til merket etter § 21 komme inn og påvirke utfallet av prøvingen. § 20 er også et referansepunkt andre steder i loven, blant annet ved avgjørelse i innsigelsessaker etter § 29 og ved spørsmål om ugyldighet etter § 35.