§ 19. Prioritet fra en tidligere søknad i utlandet
- § 19 lar en norsk søknad få samme prioritetsdag som en tidligere søknad i utlandet.
- Fristen for å kreve slik prioritet er seks måneder.
- En egen regel gjelder for varer som først er vist på en internasjonal utstilling.
- Prioritetsdagen kan avgjøre utfallet når konkurrerende søknader kommer i konflikt.
§ 19. Prioritet
Paragrafen gir søkere mulighet til å beholde en tidlig prioritetsdag selv om den norske søknaden leveres noe senere. Har søkeren allerede levert søknad om det samme merket i et land som er med i Pariskonvensjonen eller WTO-avtalen, og leverer den norske søknaden innen seks måneder etter det, kan den norske søknaden regnes som innlevert samme dag som den første søknaden. En liknende regel gjelder for varer som først er vist på en internasjonal utstilling: den som søker registrering innen seks måneder etter en slik fremvisning, kan kreve utstillingsdagen som søknadsdag.
Regelen løser et praktisk problem for virksomheter som opererer i flere land: uten en prioritetsregel måtte de søkt registrering samtidig overalt for å være sikre på ikke å bli forbigått av andre. Har en produsent søkt om et merke i et annet konvensjonsland i januar, og leverer den norske søknaden i mai - innenfor seksmånedersfristen - blir den norske søknaden behandlet som om den kom inn samtidig med den utenlandske. En søknad fra en konkurrent som er levert i Norge i mars, etter den utenlandske søknaden men før den norske, vinner da likevel ikke over produsentens senere norske søknad.
Prioritetsdagen har betydning flere steder i loven. Den er relevant når Patentstyret vurderer om det finnes eldre rettigheter som er til hinder for registrering etter § 16, og den kan bli avgjørende hvis to søknader om like merker kommer i konflikt - noe § 30 om oppheving på grunn av bedre prioritet bygger videre på. Fristen på seks måneder er dessuten strengt praktisert: konsekvensene av å overskride den, er regulert særskilt i § 80.