§ 33. Hvilke regler beskytter vernede vassdrag?

Paragrafen svarer på et praktisk spørsmål. Når et vassdrag er vernet, hvilket regelverk er det da som faktisk beskytter det? Loven peker på tre mulige veier. Vernet kan ivaretas gjennom vannressursloven selv, inkludert særreglene i kapittel 5. Det kan skje gjennom vedtak etter naturmangfoldloven kapittel V. Eller det kan følge av bindende planer etter plan- og bygningsloven.

Er vassdraget omfattet av et vedtak etter naturmangfoldloven kapittel V, er hovedregelen at naturmangfoldlovens regler gjelder i stedet for vannressurslovens. Fire temaer holdes likevel utenfor: reglene om sikkerhet, om tilsyn, om erstatning og om hvem som har rett til å utøve rådighet står fast. Er vassdraget derimot dekket av en bindende plan etter plan- og bygningsloven, gjelder vannressursloven i tillegg til planen. Planen fortrenger altså ikke loven.

Eksempel: Et vernet vassdrag ligger i et område med bindende plan. Den som vil gjøre et inngrep, må da følge planen og vannressursloven samtidig. Ligger vassdraget i stedet under et vedtak etter naturmangfoldloven kapittel V, er det naturmangfoldlovens regler som styrer inngrepet, men reglene om sikkerhet og tilsyn i vannressursloven gjelder fortsatt.

§ 32 definerer hva et vernet vassdrag er, mens § 33 ordner forholdet mellom de regelverkene som kan gjelde for det. § 34 forbyr kraftutbygging i strid med Stortingets vernevedtak. § 35 gir særregler for vernede vassdrag der vannressursloven er det som ivaretar vernet. Der kan for eksempel eksisterende anlegg bestå, mens ny bruk av dem til andre formål krever konsesjon. Paragrafen om nasjonale laksevassdrag, § 35a, kommer i tillegg og handler om hensynet til laksen. Siden § 35 bare gjelder når vernet ivaretas av vannressursloven, er § 33 nøkkelen til å vite om særreglene der er aktuelle.