§ 32. Hva er et vernet vassdrag?

Paragrafen forklarer hva et vernet vassdrag er i lovens forstand. Det er et vassdrag som Stortinget har beskyttet mot kraftutbygging, enten gjennom verneplan for vassdrag eller et annet stortingsvedtak. Definisjonen er formell: det er Stortingets vedtak som avgjør, ikke en vurdering av hvor verneverdig vassdraget er.

Vernede vassdrag kunngjøres i Norsk Lovtidend (den offisielle kunngjøringen av lover og vedtak). Det gir en fast plass å slå opp hvilke vassdrag som er omfattet. Bare Stortinget kan endre hvilke vassdrag som er vernet, og slike vedtak kunngjøres også i Lovtidend. Verken vassdragsmyndigheten eller andre forvaltningsorgan kan dermed utvide eller innskrenke ordningen på egen hånd.

For vassdragsmyndigheten betyr vernestatus at verneverdiene skal telle tungt når den avgjør saker om vassdraget. Den kan avslå en konsesjonssøknad uten ytterligere saksbehandling. Gir myndigheten likevel konsesjon, må begrunnelsen vise hvordan verneverdiene antas å bli berørt og hvorfor det ikke var avgjørende. Vernestatus gir altså en tyngre saksbehandling.

Paragrafen er kapittelets definisjon. Selve reglene om hva vernet innebærer, står i de neste paragrafene. Etter § 33 ivaretas vernet gjennom flere kilder samtidig, og vannressursloven er bare én av dem. Kraftutbygging i strid med Stortingets vernevedtak er forbudt etter § 34. For andre vassdragstiltak i vernede vassdrag der vernet ivaretas gjennom vannressursloven, finnes særregler i § 35: eksisterende anlegg kan bestå, mens nye anlegg bare kan tillates hvis verneverdiene ikke taler imot. Gjelder saken et nasjonalt laksevassdrag, kommer § 35a inn, som krever at hensynet til laksen og en særlig beskyttelse av den legges til grunn.

Eksempel: Et vassdrag står i Stortingets verneplan. Bare Stortinget kan endre omfanget av vernet, og en endring må kunngjøres i Norsk Lovtidend.